Tre jenter med identiske handleposer krysser Torgalmenningen midt på dagen. De skal videre på kino, de stopper ikke opp for å henge rundt her. To litt eldre jenter kommer i motsatt retning, også de med identiske handleposer, setter seg ned på en benk og fyrer opp hver sin sigarett. De har shoppet på Galleriet — og nå trenger de en pause. De forteller at de går utrolig mye på kafé når de er i sentrum.

— Vi sitter ikke her, understreker de.

Det skulle tatt seg ut! Henge på en benk på Torgalmenningen! Her kan man sitte for å ta seg en røyk, eller man kan stå ved Den blå steinen og vente på noen, men man må være påpasselig ikke å bli for lenge, aldri så lenge at det kan forveksles med å henge.

— Vi er liksom forbi det stadiet da man henger rundt på maccisen, sier attenåringene og ler overbærende.

På McDonald's-trappen halvt sitter, halvt ligger en gutt og slapper av i sommersola.

— Ligger du her?

— Ja, jeg venter på tjommien min. Jeg pleier ikke å være så mye her, sier han og reiser seg opp for å understreke poenget: han er på vei, altså, skal på Helleneset for å bade.

Tjommien kommer ut og bekrefter at det bare er slaurer som henger rundt McDonald's. Men når det siger en tredje kompis til, omtaler de ham som en slaur uten at gutten tar det særlig fornærmende opp. Det ligger et visst nivå av stolthet i presentasjonen: «slaur, byhenger, dette er venna våre».

Den tredje gutten spiser på en pølse, som han rådvill legger rett ned på bakken. Hva skal han ellers gjøre når han blir tilsnakket av voksne, som i tillegg spør om han ser på seg selv som en slaur?

— Neeei, kanskje litt, sier han og smiler beskjedent.

Litt slaur - og pølsen ligger på bakken.

Byhengere og byslaur

Ifølge sosiolog Brynjar Nilsen, er McDonald's en av byens kontroversielle steder, det vil si at ungdommene er uenige om det er et bra sted eller ikke. Nilsen har nylig avlagt sin hovedfagseksamen der han har skrevet oppgave om ungdommer i Bergen sin oppfatning av Bergen sentrum som sosial arena. 89 ungdommer mellom 16 og 20 år fra tre ulike skoler har svart på et spørreskjema. De har også tegnet kart over Bergen sentrum med kryss på de stedene de liker å være, og ring rundt de stedene de ikke liker seg.

I tillegg til McDonald's, er den åpne plassen utenfor Narvesen kontroversiell. Sundtrappen er et annet slikt sted, og det samme gjelder Den blå steinen og Bystasjonen. På et av kartene er det tegnet inn en runding rundt Mc Donalds med påfølgende kommentar: «Unntatt kyllingburgeren».

Nygårdsparken og Strandkaien er på sin side ikke kontroversielle. Her er det ingen som liker å være, ifølge Nilsens undersøkelse. «Skummelt med alle horekundene som kjører rundt» er en av jentenes kommentar til Strandkaien.

Ifølge Nilsen skaper ungdom territorier i byen som bidrar til deres identitet og tilhørighet. Mellom disse pågår det kontinuerlige «kamper». Hvor du står, eller henger, forteller hvem du er. Slik skaper mennesker steder på en utrolig dynamisk måte. Torgalmenningen kan forandre karakter fra det øyeblikket en høylytt gjeng står utenfor Narvesen - til de forlater plassen og blir borte.

Byhenger eller byslaur er ofte ensbetydende med «de som ikke har noe liv» og «kjempedigre sæggebukser», ifølge mange av ungdommene. De som faktisk henger på byen, som er helt ærlige på at de gjør det, vet at de er stigmatiserte, men de gir blaffen. De viser fem sitt stigma med stolthet på en måte som kan minne om Eminems æreskodeks: Ja, vi er byhengere, so?

— Er det en bra ting?

— Det er en sosial ting, er svaret fra en jente som henger ved Bystasjonen sammen med hund og venninne.

De henger her akkurat nå fordi det kom en regnbyge, men de er like ofte på Torgalmenningen.

— Torgalmenningen er mest effektiv. Du prater med noen, så kommer det noen andre, og sånn går timene.

I Brynjar Nilsens utvalg var flertallet av byhengerne gutter med yrkesfaglig utdannelse. Disse er også sammenfallende med dem som henger rundt på de kontroversielle stedene, og som har flest volds - og ruserfaringer. Men det er selvsagt interne, stilmessige forskjeller på byhengerne også. De som henger rundt McDonald's er «Yo-folk og overkule fjortiser», ifølge en av jentene i Nilsens undersøkelse.

Gangstere og skatere

— Vi er som en stor familie. Vi beskytter hverandre, sier Marco «Mafia» utenfor McDonald's.

Han står med beina godt plantet utenfor Narvesen sammen med kompisene sine. For ham er sentrum denne plassen, og McDonald's.

— Beskyttelse mot hva?

— Mot folk fra Fyllingsdalen!

De peker med sprikende fingre mot Den blå steinen og kommer med følgende utlegning:

— Skaterne holder seg der nede, mens gettoen, gangsterne, holder til her. Så er det noen som går på Fisketorget.

— Og hva gjør de?

— De liker vel fisker da, veit ikke, sier de og legger til et «man», i slutten av setningen mens de veiver karakteristisk med armene.

En som hilser familiært kommer syklende og blåser overbærende av gjengen som står der. Han sier at det bare er tull, det finnes ikke noen gjeng slik som de påstår. Han bruker i alle fall ikke mye tid her.

— Men i dag er du her?

— Det var fint vær, og jeg ville sykle meg en tur, ikke sant! Jeg henger ikke her.

Det er påfallende få ungdommer som sier de henger på Torgalmenningen tatt i betraktning hvor mange som faktisk er der til enhver tid. Skaterne ved Den blå steinen og i Teaterparken er raske med å understreke at de er der bare for å skate, de henger ikke. De har med andre ord et formål med å være der.

Ifølge Brynjar Nilsen er det formål nok at ungdom bare er der. Når voksne irriterer seg over ungdommene som henger der, ser de ifølge Nilsen ikke formålet deres.

— For meg er dette et kulturelt interessant fenomen som forteller mye om nordmenns holdninger overfor ungdom. Det er et gedigent stigma knyttet til det å oppholde seg formålsløst i sentrum. For å sette det på spissen: Det er ingen som sier noe til alle pensjonistene som sitter på benkene her hele dagen, sier Nilsen.

Torgalmenningen er et sted fullt av sitteplasser, et åpent, demokratisk rom som er ment å ha en sosial funksjon. Da er det desto mer besynderlig at voksne reagerer på at folk faktisk bruker sentrumskjernen som en møteplass, mener Nilsen.

— Torgalmenningen er veldig minimalistisk, egentlig. Den er ingenting uten mennesker, sier han.

Kunsten ikke å dumme seg ut

Det ligger to jenter og soler seg på Den blå steinen mens det smeller fra skateboards rundt ørene deres. De kommer fra Sotra og syns det fineste ved Bergen er Fisketorget og Bryggen. Nå skal de ned dit for å spise reker. De går i en bue forbi plassen utenfor Narvesenkiosken.

— Det er utrolig mange gjenger som løper rundt der. Det tiltrekker ikke meg, sier en av jentene.

Skaterne liker seg heller ikke utenfor Narvesen, men av litt andre årsaker:

— Dårlig asfalt, sier en av dem i forbifarten.

For Marco Mafia og hans gjeng er asfalten mer enn god nok til deres formål. For dem handler det om å stå sammen - og ikke tape ansikt.

— Det er alltid noen som dummer seg ut på Torgalmenningen, sier de.

— I dag er det for eksempel den klovnen som går rundt her. Han dummer seg skikkelig ut.

— Men han er jo en klovn!

— So? Min søster er redd for klovner.

— Hva med Gullmannen da, dummer han seg også ut?

— Nei, han er koselig,

«... utenbys fra»

I et av kartene som ungdom har tegnet til Nilsens undersøkelse, har en jente merket av Sundttrappen som et sted hun ikke liker seg, fordi «der er så mange folk utenbys fra». I tillegg har hun tegnet tre meksikanske hatter som trolig viser til gatesangerne med synth og panfløyte.

— Skepsisen mot fremmede er litt overraskende, da man gjerne forbinder dragningen mot byen som et ønske om å være en fremmed blant fremmede. Hun syns trolig at det er utrygt når fremmede inntar hennes område, sier Nilsen.

Det går en jevn strøm av ungdommer mellom Galleriet, Platekompaniet og Kløverhuset. Ungdommenes hovedgeskjeft når de er i byen, er å shoppe, eller kikke i butikker. Dette forklarer kanskje hvorfor så mange mener at Galleriet er et ensidig bra sted å være. Det samme gjelder Konsertpaleet, som også er knyttet til et bestemt formål.

Andre liker Teateret. Ikke fordi de nødvendigvis går så ofte i teater, men fordi dette representerer «den gode smak», slik enkelte ungdommer ser det. Det er ikke god smak å henge i byen, men det er god smak å gå på Zupperia eller på Cafe Opera. Slik fungerer ungdommenes sentrumsbruk til selvutvikling i møte med andre.

— Voksne har en tendens til å se på ungdomstiden som en prosess mot voksenlivet, istedenfor å se på denne tiden som verdifull i seg selv. Hva kan være viktigere enn å finne sin identitet? Ungdom gjør et utrolig viktig symbolsk arbeid - og sentrum er en av deres viktigste arenaer for dette, sier Brynjar Nilsen.

GANGSTERS PARADISE: Respekt er det viktigste, sier ungdommene som henger utenfor Narvesenkiosken. Dette er deres sted i sentrum. Marco «Mafia» (fremme til høyre) og Eric «JoJo» (fremme til venstre) kaller seg «Latinos med problemos». Patrizia «Lille» er en av dem som yter - og får respekt, hun er en av «familien». <br/>Foto: EIRIK BREKKE