Sauene som kan redde utsikten

Sjø eller fjord som knapt synes for bare kratt og skog, er på vei til å bli sannheten stadig flere steder. Villsauen kan utgjøre en forskjell. På 50-tallet holdt rasen på å dø ut. Nå er det rundt 30.000 overvintrede dyr i Norge. Villsauen skiller seg fra andre sauer ved at den beiter ute hele året.

150 villsauer holder til på øyen Lygra, ved Lyngheisenteret. Lyngheiene består av åpent kupert terreng langs kysten som er dekket av blant annet lyng. Villsauer og regelmessig sviing er det som skal til for å holde lyngheiene ved like.

Trenger vintermat
Forsker Samson Øpstad ved Bioforsk Vest Fureneset er i gang med et stort forskningsprosjekt om kystlynghei og utegangersau av gammel norrøn rase, også kalt villsau.

- Tallet på husdyr langs kysten har gått kraftig ned, og det er for få beitedyr til å skjøtte kulturlandskapet. Vi skal se på hva utegangersauene betyr for vegetasjonen, dyrevelferden og økonomien.

- Hva har dere funnet ut så langt?

- Når dyrene går i egnede områder langs kysten, når antall dyr er tilpasset beitegrunnlaget og noen har tilsyn med dyrene, har dyrene det bra. Det er ikke bra at dyrene er langt unna kysten.

- Hvorfor ikke?

- Der finnes ikke lyng slik som i kystlynghei og sauen er avhengig av å ha grønn lyng om vinteren. I tillegg er det lite snø på kysten.

- Hva med å gi den ekstra mat?

- Når den får ekstra mat eller går på innmark, har vi sett at den blir fetere. Villsauen er skapt for å beite på utmark og må gjøre det. Ellers vil villsaubegrepet bli utvannet, sier Øpstad.

Har tro på ny minister
Sammen med biolog Mons Kvamme og grunneier Johan Lygre er han ute og inspiserer sauene ytterst på Lygra.

- Myndighetene har tenkt effektivitet i landbruket siden etter krigen. Større dyr, mer kjøtt, minst mulig arbeid, sier Kvamme. Han øyner nå håp om at det skal bli oppmuntret til å drive med de små selvhjulpne sauene.

- Den nye landbruksministeren er villsaubonde selv, utbryter Kvamme.

Stavanger foran Bergen
Det er forskjellig fra by til by hvor god butikk det er å drive med villsau.

- Folk i gourmetbutikkene i Stavanger er villige til å betale mer for villsau enn i Bergen. Likevel selges det mest pinnekjøtt av villsau i Bergen, sier Øpstad.

Villsauen er magrere enn andre saueraser.

- Kjøttet er mørt og magert. Mange mener de kjenner en villsmak, men det har vi ikke dokumentert, sier Øpstad.