Hvis det fortsatt finnes produsenter av lengdeløpskøyter så bør heller ikke de føle seg for trygge. Bruvik har fremdeles banerekorden rundt Jomfrudammen like over Munkebotn.

— Det var den gang vi gikk på skøyter hver dag gjennom hele vinteren, minnes Bruvik.

Sesongen var først slutt da unge Bruvik gikk gjennom isen og måtte svømme med skøytene på, til land.

Vi sitter i en jeep-varevogn på vei mot Straumsnes i Fjaler kommune i Sunnfjord. Den tidligere finansfyrsten i Fyllingsdalen vil gjerne vise frem noe av det han nå vil satse på. En skifabrikk i havgapet som gikk konkurs i 1999.

Gjennom isen

Det er altså sant at du gikk gjennom isen?

— Ja, men det var på Langevannet på Munkebotn.

Så det var da du lærte å svømme?

— Nei. Det gjorde jeg dagen etter at jeg ble syv år. Da falt jeg på sjøen fra en kai ute i Sandviken.

Og da kunne du plutselig svømme?

— Den gang var det to sentrale begreper knyttet til svømming. Det var «svømming» og «svømming på dypet». Det siste fikk jeg først prøve da jeg falt fra kaien. Jeg overlevde, men klokken jeg fikk til bursdagen dagen før, den druknet.

Normalt å ta ansvar

Men oppslag i avisen ble det ikke av disse episodene?

— Ikke så mye som en notis, minnes Bruvik.

— Det var ikke så uvanlig at unger gikk gjennom isen eller falt på sjøen den gang. Men det var også helt normalt at det måtte man ta ansvar for selv. I dag ville det nok vært foreldre som sto frem i avisene og klandret det offentlige for ikke å ha passet på og sikret med gjerder og alskens andre tiltak. Det er jo blitt helt vanvittig hva «samfunnet» nå skal ta ansvar for.

Det høres ut som kravene til forsikringsutbetalinger sitter i kroppen på han hele tiden.

Men nei da. Nå er han ferdig med forsikring og Vesta.

Ble lei

— Jeg liker kontrastene i livet og liker å bygge nytt.

Men Bruvik likte dårlig at nye eiere av Vesta solgte ut det han hadde bygd opp, enten det var liv-, finansiering- eller kapitalforvaltningsselskaper.

— Jeg følte at de tingene vi hadde bygget var viktig for virksomheten. Når det ikke lenger var mulig å identifisere seg med eiernes beslutninger var det bare å slutte. Man kan ikke fortsette i en jobb på grunn av lønn og prestisje, sier Bruvik.

Lastet med en gedigen bonus og sluttlønn på drøye åtte millioner kroner, kunne han 1. mai i 2002 fullt og helt konsentrere seg om det han synes var trivelige her i livet.

Og det har han gjort.

Tidligere narkomane

Halvparten av tiden bruker han på fysisk arbeid sammen med en gjeng tidligere narkomane ute på Strusshamn på Askøy. Her restaurerer han store eiendommer som bestefaren og hans bror i sin tid laget tekstiler i.

Bruvik har gradvis kjøpt de kulturhistoriske eiendommene og leier dem ut til blant annet Askøy og Bergen kommune som driver alt fra museum til legesenter.

— Å være sjef i Vesta eller arbeidsleder for tidligere narkomane har det til felles at du må ha tro på folk og vise dem tillit. Det er slikt det meste handler om enten man er ledere eller foreldre, mener Bruvik.

Skoletrøtt dyslektiker

Han har selvfølgelig selv også fått sine trøkk i livet og nytt godt av tillit fra sine nærmeste.

— Jeg gikk ut av realskolen med en i matte og null i fysikk. Når du har dysleksi og samtidig synes at skolearbeidet er det kjedeligste i verden, så er det en kombinasjon som ikke er helt god. Først etter et par dårlige forsøk på å komme seg gjennom gymnaset og et mer vellykket opphold i militæret, fant unge Bruvik ut at det kunne være greit å se på skolearbeid med nye øyne.

— Hovedproblemet med dysleksien den gang var at du ble stemplet som dum. Både jeg og andre har kanskje kompensert lesevanskene gjennom å legge vekt på helhetsforståelse og andre forhold, tror han.

Bruvik får nå søkt noen av kontrastene i livet gjennom fysisk arbeid på den ene siden og ulike styreverv på den andre.

— Jeg vil anslå at styrevervene krever rundt 40 prosent av tiden min. Det er kun de resterende 10 prosent jeg bruker på plassering av egne midler, hevder han.

EIEREN OG EKSPERTEN: Den nye medeieren i Åsnes Ski, Trygve Bruvik studerer de hvite militærskiene som snart skal sendes til det amerikanske forsvaret. Bak står arbeidsleder Arnulf Aanes, barnebarn til en av de opprinnelige grunderbrødrene.- Det han ikke vet om ski og skiproduksjon er ikke verdt å vite, mener Bruvik. <p/>FOTO: ODDLEIV APNESETH
HÅNDVERK: Skiproduksjon yttest i Dalsfjorden er for en stor del håndverk og det meste av skiene er fortsatt tre. Håndverkeren her er Thomas Oksnes (t.v) og Borgfinn Tømmerbakk. <p/>FOTO: ODDLEIV APNESETH