Rallarvegen er landets mest populære sykkelvei. Hvert år blir denne humpete grusveien langs Bergensbanen besøkt av rundt 20.000 mennesker. Vi dro på tur for å finne ut hvorfor.

Klokken nærmer seg ti, fotograf og journalist har pakket sekken, og legger i vei på leide sykler fra Vegmannsbu Turistsenter på Haugastøl. 1000 meter over havet skal bli til 1343 moh.

Stigningen på den 27 kilometer lange etappen til Finse er på 222 meter.

Avslappende alternativ

På Tunga, cirka halvveis til Finse møter vi turens smarteste syklist, nederlenderen Jaap Bel (32). I sin liggesykkel har han utforsket både Rallarvegen og mesteparten av Vestlandet. Nå er han tilbake på Rallarvegen for andre gang på to uker.

Men denne gangen skal han bare til Finse. En siste kjøretur på det som er blitt et av hans favorittsteder på norgesbesøket.

— Det er en behagelig måte å sykle på. Jeg ligger jo bare og slapper av, gliser Bel. Uten å ha noe sammenlikningsgrunnlag.

— Jeg aner ikke om det er tyngre eller lettere enn en vanlig sykkel i oppoverbakkene, jeg har aldri prøvd en vanlig sykkel, humrer nederlenderen.

Rallar-klisjeer

Fotograf og journalist skulle gjerne hatt liggesykkelen når vi peser oss oppover mot Finse. Plutselig er vi der, vi kan nesten ikke tro at vi allerede har lagt bak oss 27 kilometer. Men gleden blir kortvarig. Etter Finse begynner den verste stigningen opp mot Fagervatn, som er turens høyeste punkt, 1343 moh. Vi banner i oppoverbakkene og gliser i nedoverbakkene. Klisjeene opptur og nedtur gir enorm mening på Rallarvegen.

Et stykke etter Fagernut vokterbolig, som er den høyestliggende vokterboligen i landet (1310 moh.), begynner moroa: Nedover og bortover nesten hele veien til Flåm.

Der møter vi treåringen Leo, som er på tur med onkel Simen Grimeland (23). Leo er ikke begeistret for humpingen, men en dyr vaffel får opp humøret hos Rallarveg-debutanten.

Noen steder er det så bratt at enkelte går av sykkelen, men vi gir gass og håper at vi ikke trenger å ta i bruk lappesakene. For ingen av oss har noensinne lappet en sykkel før.

Flåm, kjære Flåm

Strekningen fra Myrdal (867 moh.) til Flåm (2 moh.) er nok den mest strabasiøse på Rallarvegen. Den svingete veien er både bratt og steinete. Bremseklossene koker i varmen, og knipemusklene får kjørt seg. Men vi kommer oss helskinnet ned, og kan nyte de siste kilometerne på asfaltert bilvei ned mot Flåm sentrum.

Vi lurer veldig på hvordan Bel i liggesykkelen klarte denne etappen forrige uke, men han så da vitterlig opplagt ut da vi traff han tidligere på dagen.

Åtti kilometer og åtte timer etter starten på Haugastøl når vi Flåm sentrum. Vi sammenlikner gnagsårene på hendene og konstaterer at forgrafen har vunnet, både når det gjelder størrelse på gnagsåret og antall kilometer i timen. Slitne, skitne og sultne er vi lykkelige over å ha kommet frem. Men også lykkelige over å ha opplevd Norges mest populære sykkelvei.

Sævig Rune
Sævig Rune