Det gjør han ikke. Herman Friele hører til Nordahl Griegs femte sosiolekt, de som er så trygge på seg selv at de bruker gatebergenske ord — men likevel snakker det vi vil kalle dannet.

— Dessuten banner jeg, bruker «jævlig» og «helsike». Min bestefar og onkel bannet så det lyste, men de gjorde det så dannet at du ikke hørte at de bannet. Det siste halve året før jeg sluttet i kaffehuset, tenkte jeg at jeg måtte forberede meg også språklig på ordførervervet og skulle legge penger i en vinkasse hver gang jeg bannet. Det endte med at mine medarbeidere gikk hjem med fylte polposer.

Herman Friele vokste opp i Ole Irgens vei og gikk på Haukeland skole før familien flyttet til Paradis da han var i tenårene.

— Vi snakket det jeg vil kalle gatebergensk, men i andre bydeler var nok den dialekten røffere enn hos oss.

Antakelig er han blitt litt avslepet med årene, men han snakker bevisst et slags moderat gatebergensk. «For å gjøre dialekten litt saftigere,» som han sier, og det saftige bergenske har han sans for.

— Men når jeg skal ha opp presisjonsnivået, snakker jeg penere. Noe i retning av det jeg kaller advokatbergensk - meget pent, artikulert for å få frem det man vil. Bare det ikke blir så affektert at man knapt kan åpne munnen når man snakker. Jeg er heller ikke så glad i den helt brede varianten av bergensk. Men liker kjuaguttbergensk.

Det er ikke lett, dette her. For det første innfører Friele et par nye sosiolekt-betegnelser, for det andre passer han ikke helt inn i noen av de fire som testen vår opererer med - men dette viser bare at bergensk er en rik dialekt. (Sier vi uten å vite om filologene synes det samme.)

— I grunnen, sier ordføreren, - så har jeg ikke noe forhold til de forskjellige bergensdialekter. Jeg deler i hvert fall ikke inn folk etter hvordan de snakker. Men Du vet, her i byen - du skal ikkje tro du e' nokke. Og så tror jeg at jeg egentlig snakker pent nok for embetet.

— Men når jeg hører på min yngre bror og søster, skjønner jeg at jeg har et visst forbedringspotensial ...