— Det er en veldig fin ånd i koret. Å synge gjør oss unge til sinns. Ja, det har til og med forskningen kommet frem til, hvisker en smilende Karen Margrethe Grung (71).

Nå sitter hun konsentrert ytterst på sin stolrekke, mens koret terper på det vanskelige midtpartiet i Evert Taubes «Så lenge skutan kan gå».

«... ta en kyss eller två i en yrande dans».

Vil gi de eldre en utfordring

I år er det 34 år siden Bergen Seniorkor så dagens lys. Det hele startet da Alfhild Waage Gjertsen (76), med bakgrunn fra blant annet Filharmonisk Kor og Collegium Musicum, ble ansatt som aktivitetsleder ved det den gang flunkende nye Danckert Krohn Seniorsenter. Hun satte straks de eldre i sving med både trim, dans - og korsang. Rollen som dirigent tok hun på strak arm.

— I dag er dessverre ingen av de opprinnelige medlemmene, unntatt meg, tilbake. Men vi har god tilstrømning til koret. Og jeg setter krav til sangerne. De bør kunne noter, og repertoaret er så langt fra allsang. Ambisjonen min er nemlig å gi de eldre en utfordring, forklarer den engasjerte damen.

Bryr seg om hverandre

Waage Gjertsen er tydeligvis en populær dirigent, for da hun overtok som daglig leder ved Landås Seniorsenter i 1992 fulgte koret med på lasset. Og da hun gikk av med pensjon, fulgte de med henne da også - først innom Ulriken skole, før koret for noen år siden slo seg til ro i Baptistkirken på Slettebakken.

— Her er det godt å være. Kirkerommet er flott å synge i, og vi har god plass både til kaffepauser og konserter, forteller den nyslåtte korformannen Harald Andersen.

— Og så har vi det veldig kjekt sammen. Alle er gode venner. Vi reiser på turer sammen, og vi besøker hverandre hjemme. Ja, vi bryr oss rett og slett om hverandre, skyter en blid, hvithåret dame inn.

- Dere kan hvis dere vil!

På de bakerste kirkebenkene sitter mannfolkene. Tenorene og bassene. Nå kremter de, klarer stemmen og blader frem notene til «Slavekoret». Ett av Seniorkorets glansnumre.

— Nå må dere ikke være beskjedne baki der. Dere kan hvis dere vil. Prøv å overdøve damene nå, roper dirigenten entusiastisk og hever armene.

Og mens damene synger «Fly nå tanke ...», tar mannfolkene sats og trøkker til med «... gi oss trøst, gi oss håååp om å bli fri».

Høvik, Tor
Høvik, Tor