Tider skal komme, tider skal henrulle. I Brooklyn, New York er den norske storhetstiden for lengst forbi.

På 1930-tallet bodde det 63.000 norske innvandrere og innvandrerbarn her, for det meste i bydelen Bay Ridge lengst vest. I årenes løp skal 250.000 nordmenn på et eller annet tidspunkt ha bosatt seg i Brooklyn, som etter krigen gjerne ble omtalt som Norges nest største by.

17. mai-tog i 60 år

Hjemme slet man med arbeidsløshet og varemangel, her var det arbeid og velstand til alle. Koloniens hjerte var 8th Avenue, som bare ble kalt Lapskaus Avenue. Her var det norske restauranter og kafeer, bakeri og slaktere, kirker og begravelsesagenter og alt annet en tilflytter fra Lista eller Kvinesdal kunne behøve. I den amerikanske smeltedigelen holdt de norske innvandrerne fast ved sine tradisjoner, samtidig som de tilegnet seg amerikansk kultur og væremåte. Mange var trofaste kirkegjengere. Andre trakk heller mot barene og Sons of Norway-losjene.

Først i 1952 klarte de to leirene å samles om en felles 17.-maifeiring. Til gjengjeld ble det en storslagen suksess, hvor flere tusen fulgte parademarsjen nedover Lapskaus Avenue. En tradisjon var født, ti år senere skal opptoget ha trukket hele 200.000 tilskuere. Nå, et halv århundre etterpå, kan det virke som nettopp 17.-maitoget er siste spor av Brooklyns norske epoke.

Fra lapskaus til chop suey

— I skoletiden min hadde de fleste av oss blondt hår og blå øyne. Det var sikkert 80 prosent skandinaver her, sier Arlene Bakke Rutuelo (48), formann i årets 17.-maikomité.

Familien hennes driver områdets eneste gjenværende norske forretning, mat- og suvenirbutikken Nordic Delicacies. Da butikken åpnet midt på 80-tallet var imidlertid det norske miljøet allerede begynt å krympe. I 1983 flyttet Sjømannskirken til Manhattan, omtrent på samme tid sluttet den store kirken på 66th Street med gudstjenester på norsk. Mange nordmenn hadde flyttet hjem igjen, andre hadde flyttet videre til mer landlige omgivelser på Staten Island, Long Island eller i New Jersey. Kinesere, arabere og andre befolkningsgrupper har tatt nordmennenes plass – Lapskaus Avenue er omdøpt til Chop Suey Avenue og spøkefulle tunger kaller Bay Ridge for Beirut. For de fleste norskamerikanerne er området blitt en turistdestinasjon, et sted å markere kontakt med sine røtter.

— Folk kommer tilbake for å handle og til jul og 17. mai, sier Rutuelo.

Tradisjoner og nostalgi

Samtidig er det noen som aldri flyttet. Det norske eldrehjemmet har knapt norske beboere, men det er stor oppslutning om den årlige støtteauksjonen. Fotballklubben Gjøa kunne i fjor feire 100 år. Og på 66th Street-kirken er det fremdeles et norsk leserom, hvor en håndfull eldre jevnlig samles til kaffe, kake og litt prat om gamle dager.

— Ocean View Cemetery, det er der alle nordmennene er nå, sier Irene Jacobsen fra Lista, bare halvt på spøk.

Bay Ridge er ikke som før, innrømmer de, men det er ikke Norge, heller. Eldre som reiser hjem på besøk er ikke alltid like begeistret, bekrefter Arlene B. Rutuelo.

Et annet NorgeEn gang ble Brooklyn kalt Norges nest største by. På 17. mai og i julen viser man fremdeles sin kjærlighet til gamlelandet.
ERIK FOSSEN

— Det kan være hardt for dem å se hvordan ting har endret seg, ikke nødvendigvis til det bedre. Norge er blitt veldig moderne, veldig verdslig, mens mine foreldres generasjon er mer tradisjonell og religiøs, sier hun. Moren Helene mener nordmenn har mistet sitt omdømme som ærlige, arbeidsomme folk.

— Folk i Norge er blitt så rike, de strever ikke som før, sier hun.

De nære ting

På det norske leserommet blir diskusjonen nesten opphetet når temaet blir politikk og helsevesen.

— Jeg kjenner ikke Norge igjen. De har skjemt ut hele Norge, sier Leif Koppen fra Fedje.

Heldigvis smaker det godt med Verdens Beste fremdeles. Og før stunden er over, reiser Sivert Strøm fra Senja seg og synger en sang de fleste husker:

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

det er som du glemmer de nære ting,

det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted.

ET GODT LIV: Sivert Strøm (91) fra Senja har bodd i samme leilighet ved sjøkanten i Brooklyn i 51 år. Som kokk på Amerikalinjen ble han sendt til New York for å lære amerikansk kokekunst, men mønstret aldri på igjen.- Jeg har hatt det godt her i Amerika. Et rikt liv, sier Sivert.
ERIK FOSSEN
VIKINGFOLKET: 250.000 nordmenn skal ha slått seg ned i Brooklyn i årenes løp. Elsie Willumsen (91) er en av de få som ennå bor der.
ERIK FOSSEN
BYGGMESTER: George Hansen (83) fra Molde har drevet eget entreprenørfirma i 50 år og har ikke tenkt å gi seg. Da den norske kirken på 66th Street ble oppført, var George yngstemann i byggekomiteen – nå er han den eldste i styret.
ERIK FOSSEN