— Grupper som dårlige sosiale levekår er overrepresentert blant høyaktive lovbrytere, ifølge Torbjørn Skardhamar i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I rapporten «Lovbruddskarrierer og levekår» har han gjort en analyse av fødselskullet fra 1977. Rapporten gir en beskrivelse av i hvilken grad enkeltpersoner ble siktet for lovbrudd over en tiårsperiode fra 1992 til 2001.

Skårer dårlig sosialt

Han tok også for seg sammenhengen mellom antall siktelser for forbrytelser og livssituasjon på andre måter.

— Rapporten viser ganske enkelt at dess mer alvorlig lovbruddskarriere, desto dårligere skårer man på alle de sosiale indikatorene, sier Skardhamar.

I rapporten tok han utgangspunkt i SSBs registerdata. Indikatorene var blant annet utdanning, både foreldres utdanningsnivå og eget utdanningsnivå og fullført skolegang.

— Utilstrekkelig utdanning kan medføre at en rekke muligheter er stengt. De lavt utdannede har en mer usikker stilling i arbeidsmarkedet, og faller lettest ut når arbeidsmarkedet er stramt.

Rapporten viser at blant personer med en aktiv lovbruddskarriere er det svært mange som ikke har fullført videregående skole. Blant de høyaktive lovbryterne er det hele 89 prosent som ikke har fullført slik utdanning.

Dødelighetsraten øker

Andre faktorer forskeren la vekt på var sysselsetting og arbeidsløshet. Også her skiller de høyaktive lovbryterne seg ut.

— I hovedsak er de høyaktive lovbryterne i liten grad tilknyttet arbeidslivet, sier Skardhamar.

Gjennomgang av sosialhjelp og dødelighet viser den samme tendensen.

— Dødelighet er en indikator på helsetilstand og livsstil. Selv om få i denne aldersgruppen er døde, viser rapporten at dødelighetsraten øker med alvorlighetsgraden på lovbruddskarrieren.