— NOEN PENSJONISTER gir alle pengene de har til barn og barnebarn. Jeg liker å reise med danskebåten, sier Olav Sylte (88).SS «Bergenfjord» siger bedagelig inn under Askøybrua. Det er onsdag morgen, og nattens storm har banket Byfjorden flat og stille. Verken skip eller passasjerer har noe hastverk med å komme hjem. Utenfor taxfreebutikken står Olav i knallgul skjorte med en pakke bacon i den ene hånden.

Olav reiser mye - ofte flere ganger i måneden. Noe må man gjøre for å ha det litt kjekt i hverdagen, sier han.

— Er det noe bedre at jeg sitter alene hjemme? Eller alene på en benk på Oasen?

DET ER SESONGSKIFTE på danskebåten denne uken. Småbarnsfamiliene er tilbake på jobb, nesten alle turistene har reist hjem.

Nå mønstrer Ambassadørene på.

Hele høsten, vinteren og våren reiser de opp og ned langs norskekysten, frem og tilbake til Hirtshals på 48 timer.

De fleste er pensjonister, trygdede og andre som har tid til overs til et minicruise på den blygrå Nordsjøen midt i uken.

Ambassadørene hjelper Bergensrederiet Fjord Line med bunnlinjen. Uten dem kunne ikke skipet ha gått ruten året rundt.

— Våre inntekter er delt i tre. En tredel cargo, en tredel billettsalg og en tredel salg om bord, forklarer administrerende direktør Ingvald Fardal.

— Uten Ambassadørene hadde det vært vanskelig å få det til å gå rundt.

Rederiet er kjerringa mot straumen i finanskrisen.

— Når det blir dårlige tider gjør vi det bra. Folk reiser mindre til utlandet og velger andre, rimeligere løsninger, forklarer Fardal.

DET KAN SE UT som om den norske økonomien er i ferd med å seile inn i smulere farvann. Finanskrisen har vært relativ mild i Norge sammenlignet med mange andre land. En av grunnene er at folk ikke slutter å bruke penger, selv om de legger om prioriteringene noe. Dette er en av de store forskjellene på hvordan krisen har påvirket økonomien i europeiske velferdsstater, i forhold til for eksempel USA.

Velferdsstaten har hatt en stabiliserende effekt, sier økonom Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

— Velferdsstaten forhindrer at man får en selvforsterkende effekt av krisen. Den er en forsikringsordning som gjør at folk som for eksempel mister jobben fortsatt har inntekt, sier Moene.

Det betyr at selv om man blir arbeidsledig, kan man delta i økonomien. Man kan handle, betale regningene sine, og, ja, reise med danskebåten.

Dermed stopper man ringvirkningene av en økonomisk krise tidligere, og hindrer en negativ spiral.

— Finansnæringen tjener også på denne forsikringen. For bankene er det tryggere å låne ut til kunder som har en sosial forsikring, fordi kundene vil kunne betjene lånene sine selv om de blir arbeidsledige, sier Moene.

Markedsliberale amerikanske økonomer har lenge kritisert den europeiske «barnepikestaten», og hevdet at de sjenerøse trygde- og pensjonsordningene står i veien for økonomisk vekst, hemmer arbeidslyst og hindrer markedet i å fungere fritt.

Mange europeiske og skandinaviske økonomer har på sin side hevdet at velferdsstaten og en fri økonomi kan utfylle hverandre.

— Det er ikke sånn at disse konkurrerer med hverandre. Markedene fungerer bedre med velferdsstaten som forsikring, sier Moene. Det mener han finanskrisen har vært med på å bekrefte.

— Erfaringene fra krisen viser fortrinnene til den nordiske modellen.

DREAMWORKS SLITER med å rocke dansefoten. De prøver med «Twist and Shout». Ingen respons. «Sweet Caroline»? Niks.

Bandet på danskebåten «Bergenfjord» har mosegrønne silkeskjorter og en vokalist med bongotrommer.

— I går var dere så glade i å danse, sukker hun oppgitt inn i mikrofonen.

— I går danset alle. Hva er galt med dere i dag?

Fra de mørkeblå stolene får hun liten respons. I går var cruisets første dag, Bergen-Hirtshals. En pensjonistgjeng fra BIR ledet an mandagsfesten. I dag, tirsdag, er alt litt tyngre. De har vært sent i seng, tidlig opp, ut på minieventyr i det jyllandske shoppinglandskapet. Det er dagen derpå, med baugen vendt tilbake nordover.

Dreamworks runder av første sett uten at en eneste pumps treffer dansegulvet. I baren sitter søstrene Ilse Hjelme (46) og Astrid Nilsson (49) og ser ikke spesielt danselystne ut. De to har begge nylig mistet jobben, og bestemte seg på impuls for å ta en tur til Hirtshals sammen med venninnen Britt Drengenes (58), som er uføretrygdet.

— Vi trengte en liten opptur, en liten ferie fra hverdagen. Så vi bestemte oss for å reise i forrige uke, sier Ilse.

Ilse er medlem av Ambassadørklubben og forklarer hvordan det fungerer.

— Det koster 100 kroner i året å være medlem. Da får du et kort og hver fjerde tur du reiser er gratis. Dessuten får du mange gode tilbud – denne gangen fikk jeg tilbud om luksuslugar med fullpensjon til 1300 kroner pr. person. Da slo vi til, sier Ilse og tar oss med opp på lugaren, der det står DELUXE på et rundt blankt messingskilt på døren.

Inne på lugaren er det tydelige tegn på at det har vært et slagsmål mellom søstrene og taxfreeposene.

— Vi har klart å pakke det meste ned, ler Astrid.

— Vi hadde med oss ganske store kofferter, som du ser.

Ilse forteller at hun har hatt en liten tenkepause i sommer, men skal begynne å søke jobber når hun kommer i land.

— Jeg har tatt etterutdanning i regnskap, og skal begynne å se etter ny jobb nå. Det blir spennende, sier hun.

VI NÆRMER OSS LINDESNES. Dreamworks kommer tilbake på scenen. Nå finner de frem tungskytset. Ulvaeus/Andersson.

Snart er første par på parketten. Olav på 88 byr opp damer og fører dem sikkert over parketten.

You are a dancing queen, young and sweet, only seventeen.

— Hvis det er ett råd jeg skulle gi unge foreldre i dag så er det: lær ungene deres å danse. For guds skyld lær dem å danse. Det vil styrke selvtilliten deres, sier Olav.

Det er først og fremst pensjonister som reiser med «Bergenfjord» midt i uken.

— Jeg kjenner igjen mange av ansiktene, sier restaurantsjef Roy Glopholm (41). Roy er fra Bergen og har jobbet på «Bergenfjord» i fire år.

— Det er mange som reiser ofte. Noen er med båten nesten hver uke.

Ganske mange reiser alene. Da er kontakt med personalet viktig.

— Det er mange som liker å prate masse med oss, og det synes vi bare er hyggelig. De kjenner oss og vet hva vi heter. Du har ingenting her å gjøre hvis du ikke er utadvendt, sier Roy.

Evy Åse Mongstad (53) er midlertidig ufør på grunn av en ryggskade.

— Jeg tok en tur med danskebåten for å lufte vetet. Det har vært tungt med operasjoner og mye smerter, så jeg trengte et avbrekk. Det gjør meg ingenting å reise alene, sier Evy, som jobbet på Haukeland før hun ble syk.

— Det er alltid noen hyggelige folk å treffe her.

AMBASSADØRENE PÅ DANSKEBÅTEN er med på å sikre arbeidsplassen til Roy og de andre som jobber for Fjordline i Bergen og Egersund, fordi de reiser og bruker penger.

De som har merket finanskrisen hardest på kroppen, amerikanerne, har begynt å trekke sammenligninger til Europa og stille spørsmål ved den rådende oppfatningen om at velferdsstaten hemmer finansmarkedene.

«I Europa er den statlige pensjonsordningen, som så mange andre stabilisatorer, med på å døyve effekten av en økonomisk krise,» skrev The New York Times denne uken, i en artikkel som sammenlignet effekten av finanskrisen på pensjonister i USA og Europa. I USA tviholder pensjonistene på jobbene sine i økonomiske krisetider, skriver avisen. En ny studie viser at fire av ti 62-åringer utsetter å gå av med pensjon på grunn av resesjonen. Det skaper igjen økt arbeidsledighet og forsterker de negative virkningene av krisen.

AT DEN NORDISKE MODELLEN ikke er en hemsko på markedet, er «ny gammel» innsikt, sier førsteamanuensis Kåre Hagen ved BIs institutt for offentlige styreformer.

— Det riktigste er vel å si at det er innsikt som er gjenoppdaget. Selv om situasjonen er annerledes i dag har den mange paralleller til de konklusjonene man trakk etter den store depresjonen på trettitallet, om at dersom man fordelte rikdom jevnere, ville det skape rettferdighet og likeverdighet som ville gjøre folk mer produktive, sier Hagen.

Gode pensjons- og trygdeordninger har en stabiliserende effekt på økonomien fordi mottakerne bruker pengene på en annen måte enn de ville ha gjort dersom de ble omfordelt til dem med høy inntekt, forklarer Hagen. Trygdede og uførepensjonister vil bruke penger på produkter og tjenester fra norske leverandører, som mat og bolig.

— Dersom vi halverte uføretrygden og ga pengene i skattelette til de rikeste ville de kanskje investere sparepengene i aksjer og fond – muligens i utlandet, sier Hagen.

— Den kongelige norske bekymring om at ikke alle er i arbeid er feilplassert, sier Hagen.

— Det er arbeidsdeltakelsen vi bør se på, og der er Norge helt i verdenstoppen. Fordi vi har så mange mennesker som har vært innom arbeidslivet, har vi også mange uførepensjonister, sier han, og legger til at man bør konsentrere bekymringen om de unge uføre.

— Jeg stiller også spørsmål ved elendighetsbeskrivelsen av mange uførepensjonister, at de lever stakkarslige liv i isolasjon og elendighet. Undersøkelser har vist at uførepensjonister lever relativt fullverdige liv, og er både sosiale og engasjerte, sier han.

VI NÆRMER OSS BONTELABO. Rullekoffertene har tatt oppstilling nedover trappen. Restaurantsjef Roy og de andre tar farvel med Ambassadørene for denne gang.

– Noen ganger tar jeg farvel med folk om morgenen, bare for å hilse dem velkommen tilbake når vi skal seile ut om kvelden. De er bare hjemme og snur, sier Roy.

Dagmar Ingebrigtsen (77) og Bjørg Mindestrømmen (80) ser ut på det mistrøstige regnet som sildrer nedover Sandviken.

– Det har vært en deilig tur, sier Bjørg. – Vi har nettopp snakket om at vi aldri har fått så god mat på en båt. Jeg skal nok snart bestille en ny reise.

Er trygdeordningene våre for sjenerøse? Er velferdsstaten en buffer i økonomiske krisetider? Kan de som ikke jobber likevel bidra til økonomisk stabilitet? Diskuter saken her.

Marita Aarekol
Marita Aarekol
Marita Aarekol