Samlet til streik

«Fire magre år er nok».

«eKSamen tvi-tvi».

Det var noen av slagordene på bannerne de streikende hadde tatt med seg til Vågsallmenningen i dag. Flere hundre lærere, sykepleiere, ergoterapeuter og andre medlemmer av Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) var samlet for å høre Unio- leder Anders Folkestad tale:

- Vi kjemper kampen med rak rygg!

- Tilbudet fra KS er slett ikke gullkantet. Det vet dere, og derfor er dere i streik! messet Folkestad fra scenen.

Blant tilhørerne sto lærerstudent Daniel Olsen (23).

- Lærere gjør en avgjørende jobb. Lønn er viktig for rekrutteringen. Det er risikofylt å investere så lite i lærerne som det gjøres i dag, sier han.

Ungdomsskolelærer Torill Magnerud streiker for tredje gangen på 20 år.

- Tidligere har jeg streiket en uke eller to. Vi får se hvor lenge det blir denne gangen. Vi kan ikke sitte stille og se på at vi sakker akterut i lønnsoppgjøret.

Najia Nielsen er også lærer.

- Jeg skal streike til vi får alt på bordet. Gi oss 20 prosent tillegg! Haha. Da kommer jeg tilbake på jobb på sekundet. Ellers blir det en lang ferie. Vi bor i et oljeland, vi burde få en økning, sier hun, og fortsetter:

- Jeg ser elevene mine i byen, de sier: Yes! så deilig at dere streiker. Selv har jeg to barn. De må være hjemme på grunn av streiken. Heldigvis så er jeg også hjemme på grunn av streiken, så jeg underviser dem der.

- God ammunisjon
«Fy skam de som prøver å undergrave vår alvorlige og helt lovlige kamp!» roper Folkestad fra scenen.

Litt utenfor den store mengden har Frank Aarebrot tatt plass. Professoren i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen mener partene slåss om fremstillingen i media.

- Striden vinnes eller tapes i mediedekningen, sier han.

Kommunene taper ingenting på streiken, tvert imot sparer de penger hver dag de slipper å betale lønn.

- Det er ikke motpartens økonomi som blir rammet. Det man forsøker å ramme er motpartens renommé.

Så langt mener han at Kommunenes Sentralforbund og de streikende i Unio har kommet omtrent like godt ut av kampen om omdømmet.

Men ifølge Aarebrot lengden er det kanskje de streikende som har det sterkeste kortet. De kan spille på løfter om større satsing på skolen fra samtlige hold gjennom flere valgkamper.

- Det har gitt lærerne en formidabel ammunisjon.

Et kompromiss som ifølge professoren kan løse konflikten er løfter om en opptrappingsplan, som gir sterkere lønnsvekst i årene fremover. Det kan løses ved større bevilgninger allerede i kommende statsbudsjett.

- Det er det streiken egentlig dreier seg om. Den vesentlige er en opptrappingsplan, sier Aarebrot.