I Norge skjer forskningen i dag i første rekke ved de store utdanningsinstitusjonene, ved forskningsinstitutter og i næringslivet. Tendensen er at instituttene sliter økonomisk og kjemper for å bedre basisfinansieringen.

Forskningsmeldingen, som Utdannings— og forskningsdepartementet nå jobber med, legger økonomiske føringer for å presse instituttene enten til nedlegging, sammenslåing eller til samarbeid. Organiseringen må bli mer oversiktlig, hevdes det.

I Bergen har vi allerede sett tendensen til den nye tenkningen gjennom Universitetet i Bergens nylige oppkjøp av Christian Michelsen Research (CMR). Oppkjøpet var konfliktfylt. Det er grunn til å forvente flere smertefulle sammenslåingsprosesser.

Konfliktfylt sammenslåing

— Universitetet i Bergen eier nå 85 prosent av CMR. Hvis du ikke har en viss størrelse, når du ikke frem i EUs faglige organer. Det handler om troverdighet på et internasjonalt marked. Alle i Bergen vil profittere på tilsvarende, sier forskningsdirektør Kristen Haugland ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sitter sammen med 13 andre i en referansegruppe som går gjennom instituttsektoren i forbindelse med forskningsmeldingen.

— Sammenslåingen med CMR var konfliktfylt?

— Store eierendringer er sjelden problemfrie. Klart at når folk føler seg utrygge på fremtiden, er det naturlig at de stiller spørsmål. De var redde for at vi skulle radere ut verdiene. Men det var styret i CMR som tok initiativet til sammenslåingen, sier Haugland.

Han forklarer bakgrunnen for oppkjøpet med at UiB ønsket tettere forbindelse med næringslivet.

— Vi er relativt svak på teknologi. Vi tror styrket teknologisatsing gjennom samarbeidet med CMR, og også gjennom et tett samarbeid med Høgskolen i Bergen, vil gjøre oss mer interessante for næringslivet, sier forskningsdirektøren.

Kjemper om store penger

En stadig større del av de norske forskningsmidlene vil ta veien via Brussel og EU. Da er det viktig med nettverksbygging. UiB samarbeider med mer enn 50 universiteter på verdensbasis.

— Nettverk for å hente hjem kunnskap, er kanskje den viktigste biten i norsk forskning. Men vi må også bidra med noe; det nytter ikke å være gratispassasjer, sier Haugland.

Det handler om store pengesummer. Det største forskningsprosjektet som pågår i Bergen for tiden, har ført 15 millioner euro - om lag 120 millioner kroner - fra EU hit til byen. I løpet av tre år skal Bjerknessenteret se på karbonsykluser i havet, og i hvor stor grad havet bidrar til å ta opp CO2.

I tillegg har et kreftforskningsprosjekt som også koordineres fra Bergen, internasjonale dimensjoner.

- Roper på samarbeid

— De store programmene roper på samarbeid. Begge prosjektene er et resultat av at flere aktører står sammen, sier Haugland.

Han ser at det er de store aktørene som stikker av med de store forskningsmidlene - som SINTEF og Telenors forskningsinstitutt. SINTEF samarbeider med NTNU, da når de frem, påpeker Kristen Haugland.

Han tror ikke forskningsmeldingen får dramatiske konsekvenser for forskningsmiljøet i Bergen, fordi man allerede er godt i gang med omstillingen.

Fragmentering

Rolf K. Reed leder avdelingen som har hovedansvaret for arbeidet med forskningsmeldingen i Utdannings- og forskningsdepartementet. Han viser til at en rekke internasjonale evalueringer av norsk forskning og norske forskningsmiljø peker på fragmentering.

Utgangspunktet er at Norge står for circa 0,5 prosent av verdens kunnskapsproduksjon.

— Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere for norske forskere, sier Rolf Reed.

Til våren er det seks år siden den forrige stortingsmeldingen om forskning kom.

<b>OVERVÅKER HAVKLIMAET:</b> - Professor Svein Sundby (f.v.)sammen med seniorforsker Trygve Gytre og havforskningstekniker Ole Gjervik i kalibreringslaboratoriet ved Havforskningsinstituttet. Instrumentene måler temperatur og saltinnhold i sjøen, og blir brukt til å overvåke utviklingen i havklimaet i Norskehavet og Grønlandshavet på 1-4 kilometers dyp. FOTO: RUNE SÆVIG