I dag, første søndag i advent tar Den norske kirke i bruk sin nye salmebok, den største i norsk kirkehistorie. Aldri har mangfoldet salmer og religiøse sanger vært så stort. Salmeboken er på 1455 sider, den gamle fra 1985 var på 958 sider. Årets nykommer er med andre ord 50 prosent større, det til tross for at så mye som en tredel av salmene i 1985-utgaven er nappet ut. Antall melodier er økt fra 570 til 821.

Hvorfor ble salmeboken så stor?

Fra to til en bok

Tanken var å lage to bøker, et hovedbind der kjernestoffet ble videreført og et bind med nytt og uprøvd materiale. Etter en høringsrunde landet rundt ble det bestemt at den nye salmeboken skulle være i ett bind.

Det var også lansert radikale forslag om å inkludere allmennkulturelle sanger etter inspirasjon fra den katolske salmeboken «Lov Herren», tekster på dialekt og moderne lovsanger med engelske tekster.

Men det stopper ikke her.

Svært mange salmer finnes ikke bare på bokmål og nynorsk, noen er gjengitt på opptil fire språk. Svenske tekster har vi hatt før, og antallet øker nå til 23. Her er også salmer og sanger på latin, tysk, fransk, spansk, portugisisk, zulu/shona og arabisk.

Men den viktigste nyheten er at 60 salmer på de tre samiske språkene og kvensk

(variant av finsk) er tatt med, de aller fleste sammen med norske eller svenske oversettelser. Det er gjort selv om det finnes egen nordsamisk og lulesamisk salmebok.

Sørsamisk snakkes av rundt 150 personer, hovedsakelig i Snåsa i Nord-Trøndelag, og regnes som et truet språk. Kvensk har en del flere brukere, de fleste i Porsanger. Samefolkets sang med det politiske slagordet «Sameland for samene!» er også med.

Symbolpolitikk

Hovedbegrunnelsen for å inkludere salmer på de språkene, er hensynet til brukere i menigheter der de er i mindretall. Å møte et såpass avgrenset, praktisk behov på denne måten, gjør salmeboken unødig stor og virker mest som et stykke symbolpolitikk — selv om flere av tekstene er interessante.

26 engelske tekster er tatt med av hensyn til innvandrere i norske menigheter. Blant tekstene finner vi «Amazing grace» og «Just a closer walk with Thee». Men de fleste kristne innvandrere snakker helt andre språk som polsk, spansk og vietnamesisk, og de oppsøker andre kirker enn de lutherske.

Boken for oppbyggelse

Tradisjonelt har salmebøkene hatt tre nedslagsfelt: Kirken, skolen og hjemmet. 1985-utgaven var en kirkesalmebok, mens den nye er for kirke og hjem, som det står i boken. Det forklarer innslaget av juletresangen «Du grønne, glitrende tre» og avsnitt som «Ved sengen» og «For de minste».

Visjonen er å gjenvinne et av salmens tradisjonelle bruksområder, men det forutsetter at salmeboken igjen finner veien til de tusen hjem. Tradisjonelt var den den viktigste oppbyggelsesboken i hjemmene. Folk tok med sin egen salmebok til gudstjenesten, derfor var det mange lomme- utgaver. Unge fikk gjerne salmebok i konfirmasjonsgave, men skikken gikk langt på vei tapt på 1960- og 70-tallet.

Mer variert musikk

Nyere salmebøker har gradvis utvidet sjangeren med sanger som bryter med det strofiske prinsipp, det vil si at versene synges på samme melodi. Bibelske salmer med refreng kom i 1973, vekselsanger og korte, liturgiske sanger i 1985. Sanger fra Taizé, den lille landsbygen i Frankrike der 100 munker fra forskjellige kirkesamfunn bor og tar imot 100.000 ungdommer hvert år, ble tatt med i 1997.

Den nyeste sjangeren i salmebøker er moderne lovsanger med engelske tekster. I den norske finner vi flere av Tore W. Aas, komponisten og dirigenten i Oslo Gospel Choir. Dette er sanger som først og fremst er fremført under konserter, så det skal bli spennende å se om de blir fellessanger.

De store komponistene Bach, Mozart, Schubert, Beethoven og Sibelius har stort sett glimret med sitt fravær i salmesangen. Nå er de på plass. Bergensere er også representert med kantoren i Samnanger menighet, Eilert Tøsse, og avdøde Arne Bendiksen.

Mer folkelig

Den nye salmeboken er mer folkelig og mindre luthersk enn 1985-utgaven. Rett som det er kan det virke som om poesien trumfer teologien. Boken spenner fra sentimental pietisme til politisk engasjement for fred, rettferdighet og klima. Mange tekster er vakre dikt og dypsindige refleksjoner over livet, men står salmen fjernt.

Salmeboken gir ikke lenger et samlet uttrykk for kirkens tro, men er snarere blitt en eksempelsamling på ulike fromhetstyper og ideologier som praktiseres i samfunnet vårt.

40- 50 år for søsterkirkene

Den danskefolkekirken fikk ny salmebok i 2002, den gamle var fra 1953. Svenska Kyrkans salmebok fra 1937 fikk avløsning i 1986. I Finland fikk både de finsktalende og de svensktalende ny salmebok i 1986. Da var det gått henholdsvis 48 og 43 år siden sist. Islands salmebok er fra 1997, den tok over for en salmebok fra 1945. De tyske lutheranerne fikk ny salmebok i 1994, 45 år etter den forrige revisjonen. De reformerte kirkene i Nederland og Belgia lanserte ny, felles salmebok i 2013. Den forrige revideringen skjedde i 1973.