Handlingsregelen

Frp vs. Høyre, KrF og Venstre

773833.jpg
BJØRN ERIK LARSEN

Hvor mye oljepenger kan vi bruke i Norge? Svaret har så langt vært handlingsregelen. Den sier at staten hvert år ikke skal bruke merenn forventet realavkastning av oljefondet, som er anslått til fire prosent av fondskapitalen. Den regelen har ikke Frp mye sans for. Handlingsregelen er utgått på dato, har Ketil Solvik Olsen, Frps finanspolitiske talsmann, tidligere sagt. Erna Solberg og Høyre er langt fra like sikker. Høyre har garantert at de ikke vil la oljepengene flyte fritt inn i landets økonomi. Venstre diskuterte faktisk å stramme inn oljepengebruken ytterligere på sitt landsmøte. Handlingsregelen handler i bunn og grunn om en regjerings handlefrihet. Dette er derfor en ganske fundamental uenighet på borgerlig side. Før en ny regjeringsplattform er på plass, må partiene bli enige om hvor mye penger de skal bruke.

Klima

Høyre og Frp vs. Venstre og KrF

sy4f72ac.jpg
SCANPIX

Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) handler om fiskeriressurser og sårbare områder, men også om den globale klimakampen. Derfor er dette blitt selve symbolsaken for miljøbevegelsen i Norge. Motstanderne av oljeboring mener at vern både vil sikre naturen og være et signal om at Norge ikke vil hente opp alle de fossile ressursene vi har. I realiteten er det flertall på Stortinget for å starte boring. Frp og Høyre har ikke tatt til orde for å bremse Norges viktigste næring. I Frp tviler mange på om klimaendringene er menneskeskapt. Partiet sto også utenfor klimaforliket i Stortinget. For sentrumspartiene er denne saken blitt svært viktig, ikke minst for Venstre. Venstre vil gi permanent vern av spesielt sårbare områder, deriblant Lofoten, Vesterålen og Senja. De ivrigste miljøforkjemperne i partiet vil mene at partiet påføres et miljøpolitisk banesår om de taper kampen om LoVeSe.

Bompenger

Frp vs. KrF, Venstre, Frp

495002.jpg
ODDLEIV APNESETH

Få saker virker så samlende i Frp som den innbitte motstanden mot bompenger. De mer pragmatiske politikerne i partiet, deriblant Os-ordfører Terje Søviknes, har fått merke hvor intens hatet mot bilistfinansiert veibygging er blant partiets tillitsvalgte. Frps bompengemotstand har mobilisert partiets kjernevelgere, og bompenger er også blant sakene partiet kjører hardest på i valgkampen. Verken Høyre, Venstre eller KrF har tenkt å snu opp ned på finansieringen av norsk veibygging. Høyre og Venstre vil riktig nok slippe private til gjennom såkalt offentlig privat samarbeid, men at staten skal betale for all infrastruktur, er ikke aktuelt. For Venstre er ikke bare bompenger et finansieringsverktøy. Partiet åpner også for at veiskatt skal brukes for å begrense biltrafikken. Hvordan veibyggingen i Norge skal finansieres, vil derfor være et vanskelig hinder for en bred, borgerlig koalisjon.

Skjenkepolitikk/Alkohol

KrF vs. Venstre og Frp

20111126bel3__45171.jpg
BJØRN ERIK LARSEN

Avholdssaken har hatt bedre kår i Norge. KrF har det fyldigste alkoholpolitiske programmet av stortingspartiene. Partiet har som klart uttalt mål å redusere alkoholforbruket i Norge. Det vil de gjøre med høye alkoholavgifter og begrenset tilgjengelighet for alle alkoholholdige varer. I programmet tar de blant annet til orde for å stramme inn de nasjonale åpningstidene for skjenkestedene. Her er KrF ganske alene på borgerlig side. Både Høyre og Venstre åpner for utvidede salgstider for alkohol. Frp går enda lenger. Partiet vil legge ned Vinmonopolet og åpne for salg i butikker. Partiet vil også sette ned alkoholavgiftene. Det er få saker hvor KrF og Frp står så langt fra hverandre som innenfor alkoholpolitikken. For KrF handler alkoholpolitikk om partiets grunnverdier og motstanden mot liberalisering er tydelig i partiprogrammet.

Asyl og innvandring

Frp vs. KrF og Venstre

park1.jpg
RUNE SÆVIG

Asylpolitikken er blant de feltene hvor sentrumskameratene Venstre og KrF er mest enige. Venstre vil styrke asylrettighetene i Norge blant annet gjennom å grunnlovsfeste retten til å søke asyl. De vil også at menneskelige hensyn skal ha større vekt i vurderingene enn i dag. Partiet vil også ta inn flere kvoteflyktninger. Kontrasten mellom KrF og Frp er også tydelig, noe ordbruken i partiprogrammene illustrerer. Mens KrF vil ha et "velkomstsenter" for nye asylsøkere, tar Frp til orde for "lukkede mottak". I partiprogrammet står det at de frykter alvorlige motsetninger mellom folkegrupper dersom innvandringen fortsetter på dagens nivå. Hvilken asyl og flyktningpolitikk Norge skal føre, vil være et av de vanskeligste temaene, dersom noen av sentrumspartiene skal regjere sammen med Frp.

Pensjon

Frp vs. KrF, Venstre og Høyre

Skjermbilde.PNG
BT

Mens de andre partiene fra SV til Høyre stilte seg bak pensjonsforliket i Stortinget, sto Frp på utsiden. Frps Robert Erikson kalte pensjonsreformen «tidenes største velferdsran». Det er ordningen som sier at alderspensjonen først skal reguleres med lønnsveksten og deretter reduseres med 0,75 prosent, Frp først og fremst vil gjøre noe med. Men partiet vil også endre AFP-ordningen. Både Høyre, Venstre og KrF stiller seg ganske lojalt bak kompromisset som de var med på i denne stortingsperioden. Bakgrunnen for at det ble et bredt forlik i Stortinget, er at alle partiene ser behovet for en stø pensjonspolitikk uavhengig av hvem som styrer landet.

Kultur

Frp mot Høyre

728081.jpg
JAN M. LILLEBØ

Høyre tar i partiprogrammet til orde for å styrke kulturen på flere felt. Det gjelder blant annet filmmiljøene, kulturskolene og det frie kulturlivet, som korps— og korbevegelsen. Selv om også Høyre ønsker at kulturlivet ikke skal være for avhengige av statlige penger, er de klare på at statlig medfinansiering er en forutsetning for et bredt kulturliv. Frp mener at kulturen i Norge i større grad kan finansiere seg selv. I programmet tar partiet til orde for en naturlig seleksjon, der det er publikum som avgjør hvilke kunstformer som overlever. Frp mener at det ikke er en politisk oppgave å avgjøre hva som er gode kulturuttrykk, for eksempel gjennom offentlig støtte. Et slikt kultursyn finner en ikke igjen i Høyres program. Graden av offentlig støtte og ikke minst hvordan den statlige støtten skal fordeles, vil være et stridsspørsmål mellom de blå partiene.

Bistand

KrF vs. Frp

syc2d8ad.jpg
Rebecca Blackwell

KrF har vært en varm forsvarer av norsk bistand. Partiet har en rekke forslag i programmet for å bidra til bedre forhold i utviklingsland. De vil også øke den norske bistanden. Blant annet vil KrF øremerke 20 milliarder av oljefondets midler til investeringer i fattige land. Kontrasten til Frps politikk er åpenbar. «Tradisjonell norsk bistand har slått feil», er innledningen til Frps program om temaet. Partiet er kritisk til at pengene ikke når frem, og vil derfor begrense statlig bistand. Selv om Frps motstand mot bistand er trygt forankret i partiprogrammet, innser partiet at de er ganske alene om kraftige kutt. I programmet tar de i stedet til orde for at bistandspenger skal brukes til å bygge opp næringsliv og infrastruktur.