— Det sies at da kronprins Haakon åpnet Kvarteret i 1995, var regnværet verre enn i dag. Og Kvarteret har absolutt vært til lykke for universitetet og studentene, sa rektor Kirsti Koch Christensen i sin grunnsteinstale.

Like før hadde Rune Skjælaaen satt messingskrinet, som grunnsteinen egentlig var, i jorden, og spadd godt på.

— Studentsenteret har hatt en sentral rolle i mer enn 30 år. Selv studerte jeg i Oslo, men da jeg gikk på gymnaset, var vi på studentsenteret og drakk kaffe, både når vi hadde lov og ikke. Jeg skal innrømme at en del fransk- og gymtimer ble tilbrakt i kantinen der, sa Skjælaaen og høstet humring fra forsamlingen.

For første gang var store deler av Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite med på en grunnsteinsnedlegging. Og mens representantene var der, benyttet rektor Koch Christensen like godt anledningen til å be om penger til nytt odontologibygg også.

Det første studentsenteret ble bygget på tidlig på 1970-tallet. Den gang var det planer om både eget slakteri og bakeri i underetasjen, slik at man kunne spare på kantinedriften.

— Det ble studentsenterets skjebne at det var bygget i en tid der sparsommeligheten var sterk. Men dette ble dyrt senere, sa universitetsdirektør Kåre Rommetveit.

Det nye senteret skal romme både idrettshall, svømmebasseng, auditorium, kantine, butikk og kontorer, for å nevne noe.

— Et slikt senter krever store volum. Det er krevende å få til i et villastrøk. Vi er ydmyke i forhold til de eksisterende byggene på Nygårdshøyden, sa Kjell Kristiansen fra Luseparken arkitekter AS fra Trondheim.

Nesten halvparten av arealet vil være under bakken. De resterende kvadratmeterne er fordelt over tre plan. På utsiden vil bygget bli dekket av hvit kalkstein. Den skal visstnok ikke trekke til seg fuktighet, og blir heller ikke mørk på farge selv om den blir våt.