Sakte, sakte løftes vognen opp fra skinnene og plasseres på en semitrailer i Fjellveien. Hendelsen betraktes med andakt. Gunnar Staalesen står litt i utkanten og suger inn bildene.

— En lilla og en gul

Barna fra Birkebeineren barnehage har ventet lenge. Fint opplinjet på den røde benken ved kiosken, har det stått i septembersolen i en liten time.

Med store øyne tar de inn den store heiskranen som skal løfte vognen opp. Noen små tisseturer i buskene, forkorter ventetiden.

Ungene vet godt hva som skal skje:

— Fløibanevognene skal byttes ut fordi de er rustne, forteller en pjokk ivrig.

— De nye skal bli lilla og gul, mener en annen.

Lite aner de i dag om at de er vitne til en historisk hendelse.

Trygves tredje vognskifte

En som vet hva han er med på er Trygve Hillestad (53). Informasjonssjefen i Hordaland Politidistrikt opplever sin tredje vognutskiftning på Fløibanen.

Han har tatt oppstilling på Fjellveien, slik at den blå vognen blir svingt mot ham.

— Første gang var jeg bare fem år og det skjedde i Proms gate. På den tiden bodde jeg i Langeveien, og vi ble tiltrukket av vognene som gikk opp og ned. Jeg forsto nok ikke så mye av det som skjedde den gangen, forteller Hillestad.

— Neste gang var jeg på jobb for Bergens Arbeiderblad, også den gangen skjedde det i Proms gate. Da skjønte jeg betydningen av hva jeg hadde vært med på som kjuagutt, forklarer han.

Den ene av de gamle vognene fra den gang, sto lenge på Mannsverk, der jeg senere bodde. Den rustet og sto der bare til irritasjon. Typisk bergensk ikke å gjøre noe før en er i kne, mener Hillestad.

Til slutt kom vognen på Teknisk Museum. Der håper Hillestad i alle fall den ene av disse også kommer.

Fortid, nåtid og fremtid

— Hvorfor denne fascinasjonen av Fløibanen?

— Jeg har kjørt dem så mange ganger. Dette er et historisk øyeblikk. Fløibanen betyr så mye for Bergen. Ikke bare for turistene, men også for oss som bor her. Fløibanen er fortid, nåtid og fremtid for Bergen, fastslår informasjonssjefen.

Denne gangen har han ventet i et helt år på vogutskiftingen. Han vet hva han er med på, men er mer usikker på om får oppleve neste vognutskifning.

— Jeg har snakket med kjuagutten på åtte, og sagt at han kan komme inn til byen om han vil. Da kan han få med seg når de skifter den andre.

Staalesen på gamle tomter

På vei ned fra Fjellveien møter vi Gunnar Staalesen igjen. Han har stilt seg opp i Proms gate.

— Ja, det var det, hilser Trygve.

— De skal nå ta den røde også, smiler Gunnar. Det er mindre fett på den veltrente forfatterkroppen nå en da vi så ham sist, men sansen for historiske øyeblikk er fortsatt på plass.

I SVEVET: Den blå vognen har forlatt skinnene for alltid. Nå venter et opphold hos Hansa. Deretter er fremtiden mer usikker. FOTO: TRYGVE HILLESTAD