Byrådet foreslo før sommerferien å nedlegge de åtte oppvekstkontorene i bydelene. Forslaget hadde gitt skolene mer makt, og styrket den sentrale skoleadministrasjonen. 10 millioner kroner kunne kommunen ha spart.

Ville skjerme elevene

— Som byråd for skole kunne ikke jeg se på at det alltid er timetallet til ungene som blir kuttet, mens byråkratiet blir skjermet. Men forslaget vårt gikk ikke igjennom i bystyret og det aksepterer jeg, sier byråd Anne Gine Hestetun.

Hun vil ikke kritisere bystyret, men fastholder det hun tidligere har uttalt.

Omorganiseringsforslaget lå som en del av en større sparepakke, men var mulig å trekke det ut som et eget forslag. Problemet for mange av partiene var at forslaget ble sett på som siste spiker i kisten for hele bydelsorganisering. Bydelsreformen vil ikke partiene ta åpent stilling til, og eventuelt nedjustere, før den er grundig evaluert.

Kutt som svir

I junimøtet inngikk byrådspartiene Ap, KrF og Sp et forlik med Høyre som innebærer at alle kommunens enheter må skjære ned med to prosent.

For skole- og barnehagesektoren betyr det at den i løpet av høsten bruker rundt 36 millioner kroner mindre enn planlagt. Beløpet kunne ha vært mindre dersom det var én skoleadministrasjon i Bergen og ikke ni, slik det i dag er.

Bergens Tidende har de siste dagene skrevet om fortvilte rektorer som ikke vet hvordan de skal få budsjettene til å henge sammen.

Flere av dem har allerede varslet at de ser seg tvunget til å gjennomføre tiltak som direkte rammer elevene. Det blir færre støttetimer og ekstraundervisning for de svakeste elevene.

Svømmetimer og praktisk heimkunnskap og forming kan på enkelte skoler forsvinne. Det blir mindre penger til utstyr og materielle og elevene kan bli sendt hjem dersom læreren blir syk. Et paradoks

Verken Frp eller Høyre stemte for å legge ned de åtte lokale skoleadministrasjonene, til tross for at begge partiene har programfestet å slanke kommunen.

— Byrådet foreslo dette for å spare penger, uten at det var ideologisk motivert. Vi ønsker å bruke mindre penger på skolebyråkrati og mer til undervisning, sier Høyres Monica Mæland. - Dere oppnådde vel det stikk motsatte?

— Vi hadde et annet og helhetlig forslag som innebar økt desentralisering. Byrådet kunne ha stemt på det. Det er byrådet som har lagt budsjettet for kommunen. Dette er ikke vårt ansvar, sier Mæland.

Liv Røssland i Frp innser at stemmegivningen i bystyret kan virke paradoksal.

— Oppvekstkontorene gjør en god jobb særlig for de ungene som får problemer, men når en ser at dette er penger som kunne kommet den enkelte skole til gode burde vi kanskje håndtert det annerledes, sier hun.

Røssland mener byrådet ikke kan sitte på gjerdet å se på forslagene om kutt som nå kommer fra skolene. Hun mener noen av dem er direkte lovstridig og vil ramme de aller svakeste.

— Dette viser for all verden galskapen i å bruke ostehøvelprinsippet og kreve at alle sparer like mye. Nedskjæringene skulle aldri ha vært gjennomført på denne måten. Slik situasjonen er nå tror jeg vår gruppe vil være innstilt på å avbyråkratisere og få mer penger ut til skolene, sier Røssland.

Varierende kvalitet

Til tross for at skoleadministrasjonen vokste med rundt 50 prosent da den ble lagt i bydelene, vet en ikke om den er til større hjelp for skolene og undervisningen. Tvert imot påpeker enkelte i kommunens toppledelse at det er blitt mer tungvint å styre skolene. Forskjellen mellom bydelene skal også være merkbare.

— Ikke alle de åtte bydelene har like kompetente skoleadministratorer, påpeker en sentralt plassert kilde.