• Se grafikk med arbeidsbyrden i bystyrekomitéene— Det første tidligere ordfører Kristian Helland lærte meg da jeg kom inn i bystyret, var hvordan jeg skulle lese byggesaker. Han sa: Start med saksfremstillingen. Hvis du lurer på mer, les klagene, sier Filip Rygg (KrF).

Han ser bekymret på permene som er stablet på møterommet. Tårnet av papir vakler faretruende. Minst 10.000 sider utgjorde sakspapirene for komité for miljø og byutvikling i fjor. Svært mange av de sidene var dokumentasjon i byggesaker.

Til sammenligning er et års pensum ved et gjennomsnittlig fag på universitetet beregnet til 4000 sider.

Ett møte - 43 saker

En oversikt over arbeidsbyrden i de ulike komiteene i bystyret viser store forskjeller. Desidert mest å gjøre har de som sitter i komité for miljø og byutvikling.

I fjor behandlet komiteen 541 ulike saker - de aller fleste byggesaker. Til alle sakene hører det med en innstilling fra byrådet og en saksfremstilling fra fagetaten. I tillegg har de fleste av sakene en rekke vedlegg - klagebrev fra naboer eller tiltakshaver, tidligere korrespondanse i saken, tegninger og kart. Totalt blir det en betydelig papirmengde, viser opptellingen til komitésekretær Marte Holm på Bystyrets kontor.

  • Et gjennomsnittlig møte har minst 800-900 sider med sakspapirer. I fjor var det elleve ordinære møter. I tillegg hadde vi ekstramøter og deputasjoner, sier hun.

På møtet i november var det for eksempel 43 saker oppe til behandling. 19 av dem var klager i byggesaker, og åtte plan- og reguleringssaker.

- Helt trygg

Dokumenthaugen kommer i tillegg til sakspapirene til ordinære bystyremøter. Fem av politikerne sitter dessuten i et underutvalg, som er opprettet for å ta unna de minste sakene. De får trolig ytterligere 3000-4000 sider å lese. Underutvalget hadde 12 møter i fjor.

Ruth Grung (Ap) og Filip Rygg (KrF) sitter begge i underutvalget, og har dermed trolig opp mot 20.000 sider med sakspapirer å skumme igjennom i løpet av et år. Begge de to heltidspolitikerne sier at de ikke har problemer med å sette seg inn i sakene som skal behandles.

  • Det er jeg helt trygg på. Også fritidspolitikerne sier at dette går bra. Vi har mange møter, og drar dessuten på befaring hvis vi føler det trengs, sier Grung.

Hun forteller at det har vært diskutert å øke honoraret til fritidspolitikerne i komiteen, på grunn av den store arbeidsbyrden.

Vil ikke kutte bunken

Byråd Øistein Christoffersen (Frp) har foreslått at færre saker skal gå til politisk behandling. Han ønsker en ordning der bare et utvalg av klagesakene behandles i komiteen. Et argument er tidsbruken, et annet at bystyrepolitikerne skal kunne gå grundigere inn i de viktigste sakene.

  • Jeg synes ikke vi skal gjøre det til et problem at det er mange saker. Da må vi finne måter å håndtere det på. Vi kan ikke redusere demokratiet fordi det er mange saker som avgjøres, sier Rygg.

Også andre i komiteen mener dagens ordning sikrer en forsvarlig behandling.

  • Får vi ikke behandlet alle sakene i et møte, utsetter vi dem til neste møte. Det kan ta litt tid, men jeg synes det er viktig med skikkelig behandling, sier Kjersti Toppe (Sp).
  • **Møt også politikerne som kan ta det med ro:

Her er bystyrets «flosshattkomité»!**

STABEL MED BYGGESAKER: 14 permer må til for å fylle fjorårets sakspapirer i komité for miljø og byutvikling. Ruth Grung (Ap) og Filip Rygg (KrF) mener likevel det fullt mulig å pløye gjennom saksbunkene og få med seg det nødvendige. - Man lærer hvor det viktigste står. Men det er klart det går med kvelder og helger, sier Grung.
Roar Christiansen