Høsten 2004 la byrådsleder Monica Mæland frem sitt første egenproduserte budsjett, ett år etter valgseieren. Den gang var det trange tider, med mørklagte bergensgater og kutt i både sosial­hjelp og eldreomsorg.

Gjelden var derimot ikke avskrekkende stor for ni år siden. 5,2 milliarder utgjorde den gang rundt 23.000 kroner pr. bergenser. Siden har gjelds­pilen kun pekt en vei: mot himmelen. Ved inngangen til 2014 vil Bergen kommune ha en gjeld på 14,6 milliarder kroner — eller 56.000 kroner pr. bergenser.

- Det er all grunn til å følge nøye med på gjeldsutviklingen, og det gjør vi. Men samtidig har dette vært en helt nødvendig utvikling. Den gang var vi en svartelistet kommune, som betød at Fylkesmannen styrte budsjettene våre. Vi fikk ikke lov til å låne mer enn 100 millioner i året. Nå har vi kontroll på økonomien og har kunnet og måttet ta store investeringer, sier Mæland.

Skoleforfallet øker gjelden

Byrådets egne prognoser viser at gjelden bare vil fortsette å øke. Ved utgangen av økonomiplanperioden i 2017 vil den være på 17,7 milliarder kroner, like stort som et helt årlig driftsbudsjett.

- Det betyr at en større del av inntektene våre må brukes til å nedbetale gjeld og renter i fremtiden, medgir byrådslederen.

Gjeldsveksten skyldes store, tunge investeringer som for eksempel ombygging av sykehjem til ensengsrom, ny brannstasjon, nytt svømmeanlegg og kommunale boliger. De fleste slike store investeringer er lånefinansierte.

Ikke minst vil opprustningen av bergensskolene gjøre et dypt innhogg i investeringsbudsjettet. Etter at Arbeidstilsynet stengte flere av dem på grunn av dårlig inneklima, har byrådet måttet fremskynde og mange­doble investeringene til skolebygg.

På årets budsjett foreslår byrådet å bruke nesten én milliard kroner mer til skoleinvester­inger i den neste fireårsperioden. For fjorårets budsjettperiode foreslo byrådet å bruke 1,13 milliarder, mens tallet i årets budsjett er 2,07 milliarder kroner. Dette vil bidra sterkt til å øke gjelden i kommunen i årene som kommer.

- Ikke ansvar for etterslepet

I tillegg vil byrådet øke vedlikeholdsbudsjettet for å hindre at fremtidige byråd skal komme i en lignende situasjon.

- Det skal ikke bli slik igjen, at man må rive 25 år gamle bygg på grunn av manglende vedlikehold, sier finansbyråd Liv Røssland (Frp).

Siw Anita Lien (Ap) mener byrådet kan takke seg selv, så lenge de ikke vedlikeholdt skolene skikkelig i sine første år.

- Vi har mast lenge på byrådet om skoleforfallet. Og jo lenger de ventet, jo større blir utgiftene. Nå må de bygge helt nytt i stedet for å ruste opp det gamle, sier hun.

Ifølge Mæland er ikke budsjettet en innrømmelse av at byråd­ene hennes har bedrevet for lite vedlikehold.

- Nei. Jeg registrerer at mange driver en slik historieskriving. Husk at det var frys for oss de første årene. Deretter måtte vi oppfylle handlingsplanen for eldreomsorg, og så bygge barnehager. Nå er det naturlig å ta tak i skolene, sier hun.

Heller ikke Røssland er interessert i å påta seg eller fordele skyld.

- Vi vil legge fortiden bak oss. Nå skal vi investere for fremtiden, sa Røssland i sin finanstale.

Rekordgjeld

Både byrådslederen og finansbyråd Liv Røssland peker på at Bergen fortsatt har lavere gjeldsgrad enn alle andre norske storbyer, med unntak av Oslo.

- Dette er en normalisering i forhold til de andre storbyene. Vi har tatt høyde for renteøkning i fremtiden. Men, ja - gjelden vil være en utfordring i fremtiden. Det legger vi ikke skjul på, sier Røssland.

I vår ble det anslått at norske kommuner har en totalgjeld på 350 milliarder kroner. Det betyr at Bergens gjeldsgrad er omtrent på snittet av norske kommuner.

— Vi har aldri hatt et så høyt gjeldsnivå i kommunesektoren før, sier sjeføkonom i kommunenes interesseorganisasjon, KS, Per Richard Johansen.

Han er bekymret for fremtiden, dersom låneopptakene fortsetter i samme takt.

Må stramme kraftig inn

— En kommune med høy inntektsvekst vil kunne betjene gjelden. Men hvis gjelden blir for høy i forhold til inntekten, må kommunen stramme kraftig inn på driften ved en eventuell renteøkning, sier Johansen.

Røssland er mer bekymret for effekten av en varslet endring av pensjonssystemene, som kan koste Bergen 120 millioner kroner årlig. Men det får hun først vite mer om når de rødgrønne legger frem sitt siste statsbudsjett.

- Det er uansvarlig å dumpe en sånn nyhet på oss nå. Men jeg har håp om at en ny, borgerlig regjering vil bedre dette igjen, sier hun.