Morgenritualet til Ingelin Kjærgaard er fast. Først drikker hun Pepsi Max. Så pusser hun tennene.

På jobb har IT-konsulenten alltid med en halvannenlitersflaske med Pepsi Max. Har hun glemt å kjøpe dagen før, kommer panikken snikende.

— Da klarer jeg ikke å slutte å tenke på det, og krysser fingrene for at jeg har fem minutter ekstra til å finne en butikk på vei til jobb, sier Kjærgaard.

Jeg vil ikke sammenligne det med rusavhengighet, men det er definitivt en avhengighet. Jeg ønsker ikke å leve sånn som dette. Dette er ikke et liv

Morgen, middag, kveld. Daglig drikker 24-åringen minst to liter Pepsi Max. Årlig utgjør forbruket hennes 730 liter av den koffeinholdige lettbrusen.

Sovner hun ikke fort nok, hender det at hun står opp igjen for å ta flere slurker. Kjærgaard har alltid med seg en flaske Pepsi Max, også når hun skal i besøk – i tilfelle vertskapet ikke har. På utenlandsreiser har hun opplevd stressituasjoner. Det er ikke alltid like lett å få tak i Pepsi Max.

- Dette er ikke et liv

Hun nøler ikke med å kalle seg avhengig.

— Jeg vil ikke sammenligne det med rusavhengighet, men det er definitivt en avhengighet. Jeg ønsker ikke å leve sånn som dette. Dette er ikke et liv, sier hun.

DRIKKER 730 LITER I ÅRET: Ingelin Kjærgaard drikker minst to liter Pepsi Max pr. dag. Det blir over 730 liter i året. - Ønsket om å slutte er absolutt der, men jeg har rett og slett ikke holdt ut smertene. De kommer hver gang jeg holder meg unna brusen, sier hun.
Jan M. Lillebø

Men hvis Kjærgaard prøver å kutte ut de daglige Pepsi-dosene, får hun sterke migreneanfall.

— Jeg blir tung i hodet og lyssky. Det eneste som hjelper er å være på et mørkt, lukket rom, men det er ikke et alternativ for en alenemor som meg. Har jeg brusen tilgjengelig og kan drikke gjennom dagen, er sjansen mindre for at migrenen er der om kvelden. Ønsket om å slutte er absolutt der, men jeg har rett og slett ikke holdt ut smertene. De kommer hver gang jeg holder meg unna brusen, sier den tidligere røykeren, som sammenligner Pepsi-suget med nikotinsuget.

Eksperten: Ja, folk blir avhengige

En dansk undersøkelse fra 2009 konkluderte med at 16 prosent av befolkningen var avhengig av cola. Dette til tross for at Coca-Cola og Pepsi-Cola, både i Norge, Danmark og andre land, benekter at det er noe som heter cola-avhengighet.

Professor Jack E. James ved Universitetet i Reykjavik har forsket på koffein i en årrekke. På spørsmål om mennesker kan bli avhengige av coladrikker, svarer han:

— Det korte svaret er ja. Folk kan bli avhengige av koffeinet i koffeinholdige drikker som brus, energidrikker og kaffe.

- Hvor mye koffein daglig kan føre til avhengighet?

— En kopp kaffe eller 500 ml brus, eller mindre, hver dag er nok til å føre til fysisk avhengighet til koffein, svarer James.

BTMagasinet har snakket med mange som opplever at de er blitt avhengige av brus, først og fremst koffeinholdige drikker som Coca-Cola og Pepsi.

Trikset: Cola fra kaffekopp

— Det er helt sikkert at cola er avhengighetsskapende. Det har jeg kjent på min egen kropp, sier Esther Kvalem (50) på Nesttun.

VAR AVHENGIG TO GANGER: Esther Kvalem sier hun var avhengig av Coca-Cola i to omganger, først lightvarianten fra midten av 80-tallet til 2000, deretter den vanlige variantern fra 2004 til i fjor. På det verste gjemte hun colaflasker rundt i huset og tok cola i kaffekoppen for å skjule det for barna.

Hun var avhengig av Coca-Cola i to perioder. Først av Cola Light i 15 år, senere av vanlig Coca-Cola i syv år. Huset var et eneste stort gjemmested for brusflasker. Barna måtte ikke oppdage at mamma drakk. Et av triksene var å drikke cola fra en kaffekopp.

— Det ville ikke barna røre. Det tok mange år før de oppdaget hva koppen egentlig inneholdt, forteller Kvalem.

På det meste drakk hun tre til fire liter om dagen. I oktober i fjor klarte hun endelig å slutte.

— På mange måter hadde jeg de samme symptomene som en som er avhengig av alkohol, stoff eller medikamenter. Er du i kjelleren, så tyr du til det i enda større grad, sier hun.

Da familien mistet huset sitt i brann for tre år siden, økte cola-forbruket til Kvalem kraftig.

— Cola ga en trøst, men det var en falsk trøst, sier hun, som i de to periodene hun var avhengig av cola, følte hun ofte sterkt fysisk ubehag. Etter at hun sluttet, forsvant plagene.

Cola ga en trøst, men det var en falsk trøst

— Jeg hadde mye migreneanfall og kramper i beina. Jeg hadde dessuten søvnproblemer, noe som er naturlig når du drikker koffein hele dagen. Nå føler jeg meg utrolig mye bedre, sier Kvalem.

Verdens første undersøkelse

De danske forskerne Charles Kromann og Connie Thurøe Nielsen ved Forskningsenheten ved Psykiatrien i Esbjerg gjennomførte i fjor verdens første undersøkelse av en person med antatt cola-avhengighet.

Forskerne mener at kombinasjonen av sukker og koffein i Coca-Cola og Pepsi kan skape ekstra sterk avhengighet.

— Store mengder sukker gir, i likhet med koffein, en økning i dopaminnivået og kan dermed forårsake avhengighet. Derfor er kombinasjonen av en matvare med store mengder koffein og sukker ekstra avhengighetsskapende, sier Connie Thurøe Nielsen.

Det er mer usikkert om noe annet enn koffein skaper avhengighet i lettbrus.

— Men det er en vanlig oppfatning blant forskere at kunstige søtstoffer gir brukeren oppfattelsen at man kan drikke mer, fordi det ikke er fetende. Dessuten ser det ut til at når man drikker produkter med kunstig søtning, vil sukkertrangen oppstå etter en tid, fordi kroppen kun får smaksopplevelsen og ikke belønningen av det høye sukkerinnholdet, sier Thurøe Nielsen.

Forskerne undersøkte en depressiv kvinne med cola-avhengighet, og kom frem til at det svært høye forbruket av brusen var sterkt delaktig i den psykiske lidelsen hennes. Ved nedtrapping av cola-forbruket og spesialisert behandling ble kvinnens tilstand sterkt forbedret.

- Det er så godt. Jeg klarer ikke å slutte

Øverst i kjøleskapet til Svein Erik Davidsen i Meland ligger åtte halvannen liter flasker Pepsi Max på geledd. Det er det dobbelt så mye som han egentlig tør å ha i huset.

— Jeg kan ikke ha mer enn fire flasker på lager. Da ryker de med i løpet av dagen, sier Davidsen.

FRYKTER PEPSI-SLUTT. Svein Erik Davidsen drikker opp til syv liter Pepsi Max hver dag. Han har tidligere prøvd å slutte, men den tanken har gitt opp nå. - Det må bli i det neste livet. En iskald Pepsi Max er helt fantastisk og altfor godt til å slutte med. Jeg håper bare at Ringnes ikke slutter med å produsere Pepsi Max. Da blir det krise, sier han.

De siste 20 årene har 55-åringen drukket seks liter Pepsi Max hver dag. Et forbruk som koster ham 27.000 kroner i året.

— Det er så godt. Jeg klarer ikke å slutte. Jeg er nødt til å ha Pepsi Max hele tiden.

Hjemme har han alltid et stort glass stående i nærheten. Kjører han til Bergen, går det fort ned tre halvliterflasker i bilen.

— På søndager, når lageret har vært tomt, har jeg kjent panikken komme og kjørt fire mil for å kjøpe mer. På vei tilbake fra Sverige i fjor gikk det med 30 bokser Pepsi Max i bilen mellom Kongsberg og Voss. En annen gang var jeg med datteren min på håndballcup i Syden. Nesten ingen solgte Pepsi Max. Jeg ble rastløs og holdt på å gå på veggene, forteller han.

- Bekymrer forbruket deg?

Jeg kan ikke ha mer enn fire flasker på lager. Da ryker de med i løpet av dagen

— Helsemessig er det nok ikke så bra med alt det kunstige sukkeret jeg får i meg. Ungene er bekymret.

Én gang har Davidsen prøvd å slutte. Det var nyttårsaften for elleve år siden. Han skulle kutte ut brusen, konen skulle slutte å røyke. Hun klarte det. Han sprakk etter en dag og har ingen planer om å prøve igjen.

- Uhyggelig lite erfaring

At sukret brus er helseskadelig, er velkjent. Derimot er konsekvensene av et stort forbruk av sukkerfri brus mindre undersøkt.

— Det fins uhyggelig lite erfaring og forskning på hvilke effekter kunstige søtstoffer har på helsen, bekrefter seksjonsoverlege Elisabeth Gulowsen Celius ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.

Hun husker en spesiell pasienthistorie for noen år tilbake. Det ble oppdaget flekker på hjernen til en kvinnelig pasient som drakk store mengder cola. Slike flekker kan sees ved multippel sklerose og andre tilstander.

— Da pasienten kuttet ut colaen, forsvant flekkene. Om det var tilfeldig eller på grunn av colaen, kan jeg ikke si, men jeg tror ikke at cola i store mengder er sunt, sier Celius.

- Hvorfor er det forsket så lite på kunstige søtningsstoffer?

— Ofte er det tilfeldig hva som blir forsket på. Det er heller ikke lett å forske på kunstige søtstoffer. De færreste av oss inntar dette i veldig store mengder, og det ville være uetisk å tilføre mat og drikke store mengder for å teste om det er sunt.

- Jeg la ikke på meg, og jeg tenkte: Det er ikke farlig

Hjemme hos Marianne Røiseland (47) får ingen lov til å drikke brus med kunstige søtningsstoffer.

— Aspartam har ingen plass i et sunt kosthold. Jeg vil ikke ha det i mitt hus, sier Røiseland.

ALDRI MER LETTBRUS: - For min kropp er Cola Light en gift, sier Marianne Røiseland. Tidligere drakk hun mange liter i uken. Etter at Røiseland kuttet ut brusen og alle andre lettprodukter for fem år siden, har hun aldri følt seg friskere.
Jo Straube

Slik har det ikke alltid vært. I en tjueårsperiode drakk Røiseland to til tre halvliterflasker Cola Light daglig.

— Jeg la ikke på meg av det, og jeg tenkte: Det er ikke farlig. I tillegg spiste jeg sukkerfri Läkerol, tygget Extra-tyggegummi og drakk kaffe latte med suketter. Mange vil nok si at jeg fikk i meg over det normale av kunstige søtningsstoffer, men jeg tror mange er som meg.

Men kroppen hadde det ikke bra. Røiseland var stadig plaget av eksem og elveblest. Det klødde og var ubehagelig. Hun fikk også sterke, allergiske reaksjoner av mat som inneholdt nikkel, og hun var veldig svimmel i perioder.

— Etter hvert begynte jeg å tenke at det kanskje ikke var så sunt med alle lettproduktene. Jeg begynte å trappe ned forbruket og gikk over til vann med smak. Raskt merket jeg at allergiplagene ble borte.

Fra den dagen kuttet jeg helt ut Cola Light og alle andre lettprodukter. Jeg er ikke et sekund i tvil om at det er årsaken til at jeg er friskere og raskere enn noen gang

I september 2008 så Røiseland et innslag om aspartam på NRK Puls. Selv om de fleste studier så langt forteller oss at det kunstige søtningsstoffet er ufarlig i små mengder, er det omstridt.

I TV-innslaget fortalte en norsk fedmeforsker at hun hadde sett flere tilfeller av aspartamforgiftning hos pasienter som drakk flere liter lettbrus daglig.

— Fra den dagen kuttet jeg helt ut Cola Light og alle andre lettprodukter. Jeg er ikke et sekund i tvil om at det er årsaken til at jeg er friskere og raskere enn noen gang. Før måtte jeg ta en allergitablett hver kveld. Nå har jeg ikke tatt en pille på årevis.

- Mener du at det kan være helsefarlig å drikke lettbrus?

— Jeg er 100 prosent overbevist om at kunstige søtningsstoffer ikke er bra for min kropp. Jeg kan ikke si at jeg ble allergisk og fikk andre helseplager, fordi jeg drakk så mye Cola Light, men jeg vet at plagene forsvant da jeg sluttet å drikke det. For min kropp er Cola Light en gift. Det kan være at jeg er én av en million, men jeg tror at flere kan ha det som meg.

Skeptisk til lettbrus

Elling Bere er professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder og har blant annet gjort undersøkelser på cola-forbruk hos barn. Han er veldig skeptisk til lettbrus.

— Studier tyder for eksempel på at det ikke nødvendigvis er lurt å drikke lettbrus med tanke på overvekt. Det kan sette i gang mekanismer som gjør at du blir lurt til å tro at du skal få energi, noe som fører til at du spiser mer. Ved siden av det har du jo skadeeffekten du får av de kunstige tilsetningsstoffene, sier Bere.

— Egentlig bør man drikke så lite brus at det er ett fett om man drikker vanlig brus eller lettbrus.

Eks-avhengig

Harald Kryvi kaller seg en eks-avhengig. Tidligere drakk professoren og billedkunstneren flere liter Coca-Cola hver dag.

— Jeg er ikke tørrlagt, men har tatt kontrollen tilbake. Jeg drikker bare en halvliter om dagen, og har dessuten noen hvite dager innimellom.

Cola avhengig1304.jpg

Mellom malingstuber og pensler i atelieret hjemme på Skjold står en isoporboks. Verdens mest berømte logo pryder utsiden med snirklete skrift. Coca-Cola Company.

Opp av boksen stikker et par flaskehalser med rød kork og et blått kjøleelement. Like ved ligger en liten formue i flaskepant.

— Innimellom panter jeg fire svarte bossekker. Det blir hundrevis av kroner, sier Kryvi.

Han tenker seg om.

— Huff. Det er et dårlig tegn.

- Du er ikke tørrlagt?

— Nei, men før måtte jeg ha Cola i kjøleskapet både på jobben og hjemme, og helst tolv flasker i kø utenfor. Det ble en besettelse. Nå bestemmer jeg selv om jeg vil ha en Cola eller ikke.

Sønnen på to år

Den viktigste årsaken til at Ingelin Kjærgaard ønsker å kutte ut Pepsi-drikkingen, er en liten gutt på to år.

— Jeg ønsker å være en god rollemodell. Jeg vil ikke være en sånn person som alltid har brus i huset. Jeg har ikke lyst til å alltid ha en flaske i vesken, eller kvi meg til å dra et sted i tilfelle jeg ikke får tak i Pepsi Max der, sier hun.

— Jeg vil at sønnen min skal glede seg til lørdagskosen, slik jeg gjorde. Da blir jeg nødt til å slutte med brusen, men det blir en tøff kamp. Foreløpig har det vært enklere å fortsette. Skal jeg klare å slutte, må jeg ta to uker ferie fra jobben. Egentlig burde jeg ta ferie fra guttungen også, men det blir verre å få til.

— Advarer du andre mot å begynne å drikke lettbrus slik du har gjort?

— Ja. Hvis bare én person tar til seg det jeg forteller nå, er jeg fornøyd.

Hvilke erfaringer har du med brusdrikkingen? Diskuter under:

EKS-AVHENGIG: Tidligere drakk professor og billedkunstner, Harald Kryvi, flere liter Coca-Cola hver dag. - Jeg er ikke tørrlagt, men har tatt kontrollen tilbake, sier han.
JAN M. LILLEBØ
VAR AVHENGIG TO GANGER: Esther Kvalem sier hun var avhengig av Coca-Cola i to omganger, først lightvarianten fra midten av 80-tallet til 2000, deretter den vanlige variantern fra 2004 til i fjor. På det verste gjemte hun colaflasker rundt i huset og tok cola i kaffekoppen for å skjule det for barna.
Jan M. Lillebø