— Jeg synes det er helt topp å ta fergen, sier Birte Folgerø Johannesen (55).

Sammen med Anne Grethe Solberg (31) nyter hun solen mens de venter på fergen fra Halhjem til Sandvikvåg. De gleder seg til sveler og kaffepause om bord.

— Det er sjarmerende å ta ferge, og å kunne kose seg med kaffe underveis, sier Solberg.

De to fergeentusiastene har likevel forståelse for at mange jublet da regjeringen torsdag kunngjorde at E39 langs vestlandskysten skal gjøres fergefri innen 20 år.

— Vi skjønner jo godt at de som kjører ofte på denne strekningen helst vil ha bro. Derfor kommer vi ikke til å engasjere oss i noen kamp mot fergenedleggelse. Men vi vil savne svelene, sier Johannesen.

- 20 år er kort tid

Regjeringen varslet at fergefri E39 skal gi tidsbesparelser på seks-syv timer og koste 150 milliarder. BTs gjennomgang viser at 197 av minuttene vil bli spart fra Stavanger i sør til Eid i nord.

Med bro over Sognefjorden vil besparelsene øke til nøyaktig fire timer. Da er 15 minutter ventetid på kaien inkludert i regnestykket.

— Vi legger opp til en standard der en varierer mellom tre og fire felt. Sørover fra Bergen vil farten enkelte steder komme opp i 100 km/t, sier Bjørn Alsaker, sjefingeniør i Statens vegvesen.

Han tegnet de første skissene til tunnel under Boknafjorden i 1985. Nå tyder alt på at den vil stå ferdig i 2022, 35 år etter.

— 20 år er lite i denne sammenhengen, sier han om regjeringens tidsgaranti.

Kan få mer for pengene

Tall fra prosjektgruppen for E39 viser derimot at staten kan få langt mer for 150 milliarder kroner enn det som er presentert.

— Våre utregninger viser at en for 130 milliarder kan krysse syv fjorder og ruste opp hele strekningen, inkludert Sognefjorden, sier prosjektleder Olav Ellevset.

Ellevset stiller seg spørrende til regjeringens påstander om at det knytter seg for mye usikkerhet rundt hvorvidt det er mulig å krysse Sognefjorden.

— Vi er ikke i tvil om at det er teknisk mulig, og vet ikke hva som ligger i den påstanden, sier han.

Samferdselsminister Marit Arnstads politiske rådgiver Sigrid Brattabø Handegard svarer slik på tallforskjellene.

— Dette er tall vi har fått fra Vegdirektoratet.

Få jobbpendlere

De to venninnene på Halhjem er på vei til Stord for å delta i veteran-NM i svømming. Johannesen bruker ellers fergen litt om sommeren for å komme til foreldrenes hytte på Fitjar, mens Solberg har ikke tatt fergen denne veien på 15 år.

Slik sett er de to ganske typiske passasjerer, viser en reisevaneundersøkelse som Statens vegvesen har utført.

Undersøkelsen viser at over halvparten av dem som tar fergen over Bjørnafjorden, tar den fem eller færre ganger pr. år. Kun to prosent av passasjerene er dagpendlere, som tar fergen mer enn fire ganger i uken.

De aller fleste passasjerene er på fritidsreise. 35 prosent skal på privat besøk og 20 prosent svarer at de er på ferietur.

- Vil eksplodere

BI-professor Torger Reve er ikke overrasket over den lave andelen pendlere som krysser fjordene i dag.

— Det er ikke rart, når man tenker på hvor kronglete det er. Men at noen får kortere vei til hytten, er ingen stor samfunnsnytte, sier han.

Reve har laget en rapport om verdiskapingseffekten av ny E39. Han tror bro over Bjørnafjorden vil gi en eksplosjon i jobbpendling over fjorden.

— Vi har satt én time som en akseptabel pendleavstand. Bro vil bety at man kan bo på Stord og jobbe i Bergen, eller omvendt. Da får man fort langt flere alternativer i forhold til arbeidsplass, og folk ønsker å bo et sted der man kan bytte arbeidsgiver uten å måtte flytte fra huset sitt, sier han.

I modellen til BI-forskerne er det koblingen mellom eksisterende næringsliv som får størst effekt for verdiskapingen.

— Om man kobler på en liten bygd med lite næringsliv, har det ikke særlig effekt. Men hvis to næringsliv som er like store kobles sammen, blir det en veldig synergieffekt, sier han.

Fergefri E39 Vestlandet kart.pdf