— Tallet har ikke vært så høyt siden krigen i Bosnia, sier Ohene Aboagye. Han leder Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratets kontor i Bergen (IMDi Vest).

— Men den gangen kom en folkegruppe som ville hjem igjen. Nå kommer folk for å bli.

Bergenskontoret har ansvar for å finne plass i kommunene til alle som skal bosettes.

— Jeg er veldig spent på svarene vi får. Kommunene har frist denne helgen med å si hvor mange de vil ta imot i 2010.

To tar færre

I år skulle 8000 barn og voksne bosettes, men Aboagye har funnet plass til bare 7000.

Det beyr at 1000 personer må sitte på asylmottak og vente.

Kommunene blir bedt om å ta imot et antall personer. (Se faktaboks.)

Først fordeles personene fylkesvis etter en bestemt nøkkel. Så samarbeider IMDi med Kommunenes Sentralforbund om anmodningene som sendes til kommunene.

I Hordaland er det bare to kommuner som blir bedt om å ta færre personer til neste år.

Står ikke på viljen

I Odda bedyrer rådmann Finn Kristoffersen at det ikke står på viljen.

— Vi har bedt om litt tid for å få integreringsarbeidet på plass. Vi er et samfunn i stor endring og har hatt oppmerksomheten andre steder de siste årene. Men vi har en god dialog med IMDi.

Radøy kommune har et boligproblem, sier ordfører Jon Askeland.

— Vi har ingen kommunale boliger og det private boligmarkedet er sterkt presset. Industrien i området trekker til seg mange arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa som er på boligjakt.

— Vi er veldig fornøyd med kommunene i Hordaland, slår Aboagye fast.

Ressurssterke folk

— Disse personene er innvilget opphold i Norge. De skal bo i en kommune. Så enkelt er det, sier Aboagye. Han forteller at 95 prosent av kommunene i Norge stiller opp i «dugnaden».

— Om en kommune ikke vil, må andre kommuner ta flere.

— Dette er ressurssterke folk som stort sett klarer seg selv etter å ha gjennomført integreringsprogrammet.

Bergen kommune er bedt om å bosette 400 barn og voksne neste år. I fjor kom 300 til byen på denne måten.

— Vi er i utgangspunktet positive til å ta imot, sier byråd for helse og inkludering, Christine Meyer.

Integreringsprogram

— Men vi må undersøke om vi er i stand til å ta imot så mange.

De som skal bosettes må gå gjennom et introduksjonsprogram over to år. De skal lære norsk og lære om norske samfunnsforhold.

Målet er å gjøre alle i stand til å ta vare på seg selv.

Denne høsten deltar 400 personer i dette programmet.

To av tre klarer å finne jobb eller starte utdanning etter tre år i byen, viser de siste tallene.

Mange kvinner velger å være hjemme med barna.

Hederlig omtale

Byråden er godt fornøyd med at så mange klarer seg selv.

— Vi kan ikke ta imot folk om vi ikke klarer å ta oss av dem på en skikkelig måte, sier Meyer.

Personene som skal bosettes er FN-flyktninger eller asylsøkere som har fått opphold.

— Bergen er blant de flinkeste i klassen, sier Aboagye.

På en konferanse tidligere i høst fikk Bergen hederlig omtale for sitt integrasjonsarbeid.

Bergen kommune har en handlingsplan for rekruttering og inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn.

— Nå ber vi dem om å være enda flinkere til neste år, sier sjefen for IMDi Vest.

Ikke tvang

Senterpartiets Ola Borten Moe har foreslått å tvangsplassere folk som skal bosettes, men det syns ikke Ohene Aboagye er en god idé.

— Det frivillige systemet fungerer bra. Jeg vil ikke anbefale å innføre tvang overfor kommunene. Ikke nå, i alle fall.

I Bergen skal bystyret bestemme hvor mange byen kan ta imot til neste år i løpet av desember eller januar.

— Jeg opplever ikke dette som kontroversielt, sier byråden.

— Det er vårt sosiale ansvar å ta i mot ikke minst flyktninger. Dessuten blir samfunnet vårt rikere av at vi er åpne for andre mennesker, sier Christine Meyer.

Ørjan Deisz