En rose lyserpå den elektroniske tavlen, mens hvitfrakkene strømmer inn i auditoriet på Haukeland Universitetssykehus. Under rosen står følgende beskjed:

«Tusen hjertelig TAKK! Uten dere ville jeg kanskje ikke vært den jeg er i dag. Vennlig hilsen Trygve Hillestad»

Den tidligere informasjonssjefen i Hordaland politidistrikt, rådgiveren og beredskapsmannen er vanligvis svært snakkesalig. Han har holdt flere foredrag nettopp i dette rommet. Men det som skjedde i høst, var så sterkt at han ikke klarer å snakke til denne forsamlingen.

— De usynlige heltene

— Dette skal ikke handle om meg, understreker Trygve Hillestad (62), mens vi venter på at rundt 100 Haukeland-ansatte skal komme til fotografering.

— Jeg vil bare fremheve alle de usynlige heltene. Vise hvor mange som må til for å gjøre en kropp frisk.

I høst gjennomgikk han en stor og komplisert operasjon etter at det ble påvist kreft i urinveiene. At over hundre mennesker var involvert, høres kanskje voldsomt og unikt ut, men det er det ikke. Mange av de rundt 200.000 som i dag lever med en kreftdiagnose, har satt like mange ansatte i sving på norske sykehus.

VEIEN TILBAKE: I fjor var Trygve Hillestad påmeldt til «Stoltzekleiven opp» for 14. gang. I stedet ble det sykehusinnleggelse i en måned. Sakte, men sikkert har trent seg tilbake til Stoltzen.
JAN M. LILLEBØ

Når alle representantene fra de ulike yrkesgruppene er på plass, setter Trygve Hillestad seg på sykehussengen med urolog Thomas Davidsson ved sin side. Hillestad kaller ham "den svenske gurukirurgen". Haukeland hadde nettopp hentet Davidsson og hans spesielle kirurgiske metode til Bergen da operasjonen fant sted. Det gjør livet til Trygve Hillestad enklere i dag. Han er så full av takknemlighet at han har lovet "gurukirurgen" å aldri mer fortelle dumme svenskevitser.

Jeg begynte med å gå noen runder i stuen, så klarte jeg å hente posten, og nå er jeg tilbake i Stoltzen!

Etter operasjonen ble Hillestad liggende i sykesengen i nesten en måned. Der fikk han god tid til å reflektere over ymse, blant annet over hvor mye det skrives om fotball, og hvor lite oppmerksomhet de som jobber for å vinne helt andre kamper får. Etter at han ble skrevet ut fra sykehuset, sendte han BT et utkast til debattinnlegg. Det handlet blant annet om hvor mange som var med på å gjøre ham frisk og ga avisen ideen om å samle alle de involverte til et bilde.

— Disse menneskene kommer ikke på noen scoringsliste. De får ingen terningkast, og nesten ingen vet om den innsatsen de gjør hver eneste dag, langt fra fotballspillernes millionlønninger ...

- Ingen ekstraservice

Trygve Hillestad synes det er ok at fotball får mye medieomtale. Men kontrasten mellom den massive dekningen av cupfinalen og den øredøvende tausheten om de kampene som kjempes på Haukeland, ble så stor da han i høst lå der i sykesengen.

— Sykehuset får stort sett oppmerksomhet når det er noe negativt. Selvsagt vil det skje feil når et så stort apparat er i sving, men det kunne vært flere positive saker òg, synes mannen som via Haukelands Venner var med på å samle inn penger til operasjonsutstyr lenge før han ble syk.

— Jeg var en stund redd for at jeg skulle bli gjenkjent og få ekstraservice. Men jeg ble operert av tre svenske leger som ikke ante hvem jeg var, og jeg traff vel bare én sykepleier jeg kjente fra før.

Det var veldig uvant å ligge der og ta imot hjelp selv. Jeg hadde jo nesten aldri vært syk før, heller

Sykehuset har regnet ut at 116 ansatte var involvert i pasient Hillestad. Da er alle fra kokker til kontorpersonell medregnet, og alle var selvsagt ikke i direkte kontakt med mannen i sykesengen, men svært mange var også det.

- Synes du noen gang det ble for mange å forholde seg til?

— Jeg var heldig, følte hele tiden at det var folk som satt i førersetet og tok ansvar. Men pasientlogistikk kan være en utfordring. Det fikk jeg selv bittert erfare.

Stoltzen

I fjor vinter oppdaget Hillestad blod i urinen. Han ble sendt på CT-skanning og hørte ikke noe mer før han seks måneder senere skulle fornye førerkortet og trengte en helseattest fra fastlegen. Da viste det seg at informasjonen om at noe var alvorlig galt, ikke hadde nådd frem til Trygve. Like etterpå lå han på operasjonsbordet.

— Hittil har jeg ikke hatt krefter til å tenke så mye på hvorfor dette skjedde og hva en tidligere oppdagelse ville betydd. Men nå sier i hvert fall legene at jeg er frisk.

Som mangeårigmedlem i Røde Kors, tidligere ansatt i Norsk Luftambulanse og nåværende beredskapsrådgiver i Osterøy kommune, har han alltid vært opptatt av å hjelpe andre.

— Det var veldig uvant å ligge der og ta imot hjelp selv. Jeg hadde jo nesten aldri vært syk før, heller, sier Trygve Hillestad når vi senere møter ham i Stoltzen.

I fjor høst skulle han vært med på «Stoltzekleiven opp» for 14. gang. I stedet ble det sykehusinnleggelse.

At han var i god form før han ble syk, gjorde det lettere å trene seg opp etterpå. Men han måtte gjøre det gradvis og forsiktig.

— Jeg begynte med å gå noen runder i stuen, så klarte jeg å hente posten, og nå er jeg tilbake i Stoltzen!

Trygve Hillestad hilser og heier på alle vi møter i den berømte kleiven. Han er fortsatt en glad kjuagutt, men mye mer lettrørt enn før.

— Å få kreft endrer perspektivet på så mangt, sier tobarnsfaren fra Tertnes.

Kreft overlevelse kvinner og menn 2.jpg