Audhild og Kitty er på bytur. De to har tatt turen fra Osterøy for å se barnebarnet, Erlend Hanstveit spille fotball for første gang. Tidligere har de bare sett Brann-spilleren på tv.

Hele familien møtes på Peppes for å forberede seg til det som skal bli Kitty og Audhilds store dag.

Endelig skal de få oppleve stemningen på Stadion, endelig skal de få synge Brannsanger, og endelig skal de få se Osterøys store sønner, «Monsen» og Erlend på Stadion.

— Knakendes fin fyr

— Vi har alltid fulgt med på Brann, men det er jo litt spesielt når det er kjentfolk der, sier de to bestemødrene.

De er stolt av barnebarnet. Men det er ikke først og fremst hans prestasjoner på fotballbanen som får farmor og mormor til å snakke varmt om godgutten.

— Vi er veldig stolt av Erlend. Ikke fordi han er fotballspiller, men fordi han er en knakendes fin fyr. Han har alltid vært en strålende gutt, sier Kitty.

De to damene snakker i ett sett, ler godt av oppmerksomheten og fabler om kveldens begivenheter.

Og forventningene er skyhøye. Når Bergens Tidende spør hva de venter av kvelden, kommer svaret kjapt og kontant.

— At Brann vinner selvsagt. Men vi hadde håpet på litt bedre vær da, sier Kitty.

Men i dag høljer det ned på ekte bergensvis. Tåken ligger tett nedover fjellene og det er lummert i luften. De to bestemødrene er snart klare for avgang til Stadion. Der skal de sitte sammen med resten av familien, som alltid stiller mannsterke når familiens helt spiller hjemmekamper.

Barnebarnet storspilte

Klokken er ti på seks på Brann Stadion. 16.555 tilskuere har tatt frem regntøyet og sitter klare for å se Brann reise seg etter 4-0 mot Ham-Kam i forrige serierunde. Kitty og Audhild sitter godt plassert under taket på felt O. Når Brann-spillerne entrer matten overveldes de av trøkket. Bestemødrene er lettere sjokkskadet. Men så gripes de av stemningen - de storkoser seg.

Brann varter opp med festfotball. De to bestemødrene kunne ikke valgt en bedre dag å se Brann og barnebarnet i aksjon. Ruskeværet er fort glemt, og bestemødrene følger Erlend med haukeblikk. Aldri hadde de trodd at 25-åringen kunne løpe så fort!

Brann knuser Viking 2-0, og Erlend Hanstveit blir av mange utropt til banens beste spiller. Audhild og Kitty stråler, og gratulerer Brann-backen med seieren.

— Dette var fabelaktig kjekt - en stor opplevelse! Jeg smilte fra øre til øre fra første minutt, sier mormor Audhild.

- Stolt og stolt, fru Blom

Lovordene sitter løst nå.

— Erlend spilte aldeles fantastisk. Men man ser kanskje bedre på tv når han gjør disse flotte fintene sine. En bestemor blir jo litt stolt, sier Audhild.

Men farmor Kitty holder fast ved at det ikke er fotballprestasjonene som gjør henne stolt.

— Stolt og stolt, fru Blom. Erlend er en veldig saklig og rolig gutt. Det er det jeg liker ved ham, sier Kitty bestemt.

Før hun innrømmer at hun ble litt imponert også.

— Ja, han var flink å få farten opp når det gjaldt. Jeg synes ennå jeg hører stønnet fra folkemassen da Erlend nesten scoret. Det var helt fantastisk, noe sånt har jeg aldri hørt før, sier Kitty.

De to bestemødrene forlater Stadion mettet på inntrykk og trøtt etter en lang dag. Men de lover å komme tilbake.

— Det var en festlig dag. Vi kommer nok igjen på samme tid neste år. Men jeg var godt trøtt da jeg kom hjem. Sånn er det for en gammel krok når man tusler rundt alene hele dagen, sier Kitty - stolt bestemor, enten hun innrømmer det eller ei.

Høvik, Tor
Bergens Tidende