SV er drevet fra skanse til skanse i dragkampen om CO2-håndteringen på Mongstad, og har tapt så det svir.

Frem til landsstyremøtet for tre uker siden sto partiet knallhardt på at rensing av klimagassen måtte være på plass fra den dagen kraftvarmeverket starter driften.

Etter hvert som forhandlingene mellom regjeringen og Statoil tilspisset seg i september, ble det klart også for SV-ledelsen at den berømmelige dag én-linjen var realpolitisk utopia. Gasskraft-entusiastene i Ap og LO hadde også Sp med på laget, og dermed så Kristin Halvorsen og SV-toppene seg tvunget til å be landsstyret om et nytt forhandlingsmandat. Det entydige første dag-kravet ble erstattet av et landsstyrevedtak med en ordlyd av det langt mer ulne slaget.

Nå het det at utbyggingen at renseanlegg og gasskraftverk skulle skje parallelt. SV-ledelsen klarte å selge vedtaket inn som en seier hos ellers så kritiske miljøorganisasjoner. Journalister og andre som påpekte at vedtaket i realiteten var det samme som å fire på kravene, ble beskyldt for manglende leseferdigheter av sentrale SV-ere. Helt til det aller siste har flere fremtredende partiskikkelser hevdet at det nye standpunktet fortsatt var en garanti for at renseanlegget skulle stå ferdig samtidig med gasskraftverket.

Slik gikk det altså ikke, og det var ingen bombe for dem som har fulgt prosessen på nært hold. Miljøorganisasjoner som en stund lot seg overbevise av SV-argumentasjonen om den såkalte parallelliteten, kaller gårsdagens kunngjøring det største miljøsviket i Norges-historien. De lar seg ikke imponere over at første steg i CO2-håndteringen skal være på plass samtidig med oppstarten av anlegget i 2010. I de fem årene frem til renseanlegget står fiks ferdig i 2015, vil de årlige utslippene av CO2 øke kraftig. Mongstad er allerede Norges største punktutslipp.

Reaksjonene lot ikke vente på seg i går kveld. Natur og Ungdom krever at Kristin Halvorsens må gå og at SV må ut av regjeringen. Leder Bård Lahn mener Halvorsen svikter der tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sto løpet ut og gikk av med hevet hode på strid om forurensende gasskraft.

Sentrale SV-ledere forsøkte å sukre pillen med at de har fått gjennomslag for en forpliktende renseavtale. Kritikere fester ikke heller lit til statsminister Jens Stoltenbergs forsikringer om at avtalen er juridisk bindende, også for Statoil. Pessimistene frykter at avtalen ikke vil overleve et regjeringsskifte etter 2009.

Hovedformålet med Statoils planlagte anlegg er å produsere elektrisitet og varme til raffineriet på Mongstad, som i dag sliter med elendig energieffektivitet og i stor grad fyrer for kråkene.

Energiverket skal også forsyne Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet. Anlegget vil produsere 2,3 TWh. For å gjøre det tallet mer begripelig, så tilsvarer det strømforbruket til omtrent 115.000 norske husstander. Varmeproduksjonen blir på 2,8 TWh.

Statoil og støttespillerne til Mongstad-planene mener motstanderne må løfte blikket, for i deres globale regnestykke kommer energiverket i Nordhordland ut med positivt fortegn. Statoil-anlegget vil forbedre forsyningssikkerheten i regionen og den utskjelte kraftledningen fra Sima til Samnanger kan muligens også droppes hvis Mongstad-anlegget blir bygd.