• Norge trenger ikke en strengere asyl- og innvandringspolitikk, sier Audun Lysbakken.

Frode Bjerkestrand:

Mandag undertegnet Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti en avtale om utlendingsfeltet.

Den omhandlet blant annet ønsker om engangsamnesti til asylbarn og om å utvikle to ulike typer mottak, integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune og retursentre for personer og familier som har fått endelig avslag. Den handlet også om heving av underholdskravet i familieetableringssaker og om å ta i bruk utlendingslovens paragraf 106.

— Venstre og Krf ser ut til å ha gått med på alvorlige innstramminger som vi er helt uenig i, sier Audun Lysbakken (Sv) til BT.

Han synes helheten av avtalen går i motsatt retning av det Venstre og KrF lovet i valgkampen.

— Vanskeligere å få inn ektefellen

Ifølge Heikki Holmås (Sv) er avtalen på mange punkter en videreføring av dagens politikk.

— Den biten som kan bli dramatisk for mange handler om familiegjenforening. Det kan bli vanskeligere å få ektefellen sin til Norge, sier han.

Avtalen søker nemlig å heve underholdskravet og innføre en 24 års-grense for familieetablering.

Hensynet skal være å sikre at paret kan forsørge seg selv, og å bekjempe tvangsekteskap.

— Økt underholdskrav kan gjøre det problematisk for nyutdannde i etableringsfasen, sier Holmås.

Tror ikke det blir bedre for asylbarna

Holmås er også skeptisk til om asylbarna kommer til å få bedre vilkår med avtalen.

Ifølge avtalen ønsker man en regelendring som gjør at utlendingsmyndighetene skal legge mer vekt på barnefaglig forsvarlig. I tillegg ønskes det en engangsordning for langtidsboende barn og deres familier.

— Jeg ser på KrF som en klar alliert i kampen for bedre forhold for asylbarna, men jeg er redd det de har fått gjennom vil få mindre betydning.

Han er bekymret for de forutsetningene som er tatt inn for å dra nytte av eventuelle regelendringer.

Forutsetningen ifølge avtalen er at foreldrene som hovedregel må ha medvirket til å avklare barnas identitet og bidratt til å muliggjøre retur, uten at retur har vært mulig.

— Selv om jeg håper av hele mitt hjerte at jeg tar feil, kan dette bety at det er fryktelig få som kan dra nytte av dette. Virkeligheten er nemlig ofte at foreldrene ikke vil bidra, eller at de har gitt feile opplysninger, sier Holmås.

NOAS stiller spørsmålstegn

— Jeg ser at de ønsker et økt fokus på integrering. Spørsmålet er om det er tomme ord dersom det ikke kommer med tiltak som gjør at flere kommuner tar imot folk og jobber med å integrere dem raskere. Det må også gjøres noe med de strenge reglene som er i dag mot at folk ikke kan ta lovlig arbeid mens de venter på at saken blir behandlet. Bare et fåtall mennesker har gyldig pass, og får derfor ikke jobbe. Det fører til at integreringen kommer sakte i gang. Uten dette blir det punktet bare luft, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

Hun tror det er viktig å se på hvordan dette skal praktiseres.

— Partiene virket veldig enige, og jeg håper de har drøftet godt hva som ligger i det. Det er mulig å forstå disse punktene på flere måter. Jeg ser både positive og negative sider ved denne avtalen.

Hun stiller spørsmålstegn ved hvor mye opprydning det blir i vektleggingen av barns situasjon.

— Jeg er også veldig i stuss når det gjelder denne engangsløsningen. Om de driver en slags landesortering, slik at barn fra noen land får bli hvis de har vært her i mer enn tre år, mens barn fra andre land ikke får bli.

Ellers synes Austenå det høres fint ut med integreringsmottak.

— Men det er ikke verdt mye dersom de ikke gjør noe med arbeidstillatelser, og jobber med integrering opp mot kommunene.

Diskuter saken under: