- Det høres fælt ut, men de går rett og slett på sjølstyr, sier Nina Elisabeth Eltvik og legger til: - Alternativet var å selge leiligheten og flytte, men det regner jeg som en større påkjenning for barna.

Da BT forrige uke skrev om økte priser på skolefritidsordningen (SFO), tok Eltvik kontakt og fortalte at hun tidligere i år var nødt til å si opp plassene til sine to småskolebarn, en gutt og en jente i tredje og fjerde klasse.

Etter at staten reduserte tilskuddet til SFO og fjernet øremerkingen, har svært mange kommuner skrudd opp prisen. I Bergen koster en fulltidsplass nå 1625 kroner måneden, og det er ingen søskenmoderasjon. Byrådet vil øke prisen ytterligere 350 kroner.

Mer enn SFO-prisen
Men da alenemoren valgte å utstyre barna med hver sin nøkkel og la dem være hjemme etter skoletid, er forklaringen mer enn at SFO-prisen stiger.

I løpet av det siste året har politiske vedtak langt på vei ødelagt den vesle familiens økonomi.

Først ble støtten til barnetilsyn gjort behovsprøvd. Den utgjorde ca. 1000 kroner måneden pr. barn. Nina, som på det tidspunkt hadde greit betalt datajobb, var plutselig over grensen.

Deretter kom de nye bidragsreglene som reduserte barnebidraget for de to ungene fra 3900 kroner måneden til 960 kroner.

Og, som om ikke det var nok: Ordningen med bidragsforskudd, som skal sikre at pengene kommer punktlig hver måned, ble også strammet inn. Nina falt utenfor.

Berget av renten
Året før hadde Nina og barna flyttet fra Fjell til Bergen og kjøpt seg ordinær leilighet i et barnevennlig strøk. Leiligheten var finansiert fullt ut med lån, basert på inntekt medregnet barnebidrag.

- Heldigvis har renten gått ned. Ellers hadde situasjonen blitt enda mer vanskelig, sier hun.

Siden har Nina Elisabeth Eltvik skiftet til lavere betalt jobb. Den forrige krevde mye reising og var ikke mulig å kombinere med eneansvar for to barn. Med lavere lønn er bidraget blitt litt høyere.

- Fortsatt går det bare så vidt rundt både økonomisk og tidsmessig. Jeg drar hjemmefra om morgenen før ungene er gått til skolen og kommer hjem klokken fem. Fredag er minstemann ferdig allerede 11 på skolen, så det blir mange timer for ham uten voksentilsyn.

- Har du vurdert å jobbe redusert?

- Da må vi flytte, og det ønsker jeg ikke å utsette ungene for. Det var ille nok for dem å flytte én gang. Bytte skole, få nye venner og finne nye fritidsaktiviteter.

Angrep på eneforsørgere
Nina Elisabeth Eltvik har kjempet innbitt for å stanse det hun opplever som massive angrep på eneforsørgere. Hun har skrevet til stortingspolitikere og statsråd Laila Dåvøy og stilt spørsmål ved virkning av nyordningen:

- Hva får du til svar?

- Ikke særlig mye annet enn at den nye bidragsordningen skal evalueres.

Summen av alt dette ser jeg som en voldsom ansvarsfraskrivelse for barna. Stat og kommune skyver ansvaret over på foreldrene og snur ryggen til når barna rammes, sier Nina Elisabeth Eltvik, som helst hadde sett at barna gikk på SFO etter skoletid og ikke hjem til en tom leilighet:

- Hva går de etter din mening glipp av?

- Å bli passet på av voksne. Jeg snakker med dem på telefonen og minner om at de må spise, men vet ikke om de gjør det. De går glipp av mye sosialt samvær med andre barn.

Her hjemme må de aktivisere seg selv, men jeg ser jo også at de har det kjekt, sier mamma og blar gjennom bunker av fargelagte datautskrifter og små selvskrevne blad.

Foreløpig er det lite som tyder på at mange gjør som Nina Elisabeth Eltvik. Både i fjor høst og i høst går 66 prosent av barna i første til fjerde klasse i SFO, viser tall BT har fått fra Bergen kommune.