Teater, keramikkverksted, ballspill, friluftsgruppe, svømming, tresløyd, matlaging og forming. Eller bare «et sted å være». Prisen er den samme.

Når man betaler for et offentlig tilbud, forventer man omtrent samme pris enten man bor i Oslo, Bergen eller Øygarden. Og når man betaler det samme i en kommune, forventer man å få omtrent det samme for pengene. Men slik er det ikke med skolefritidsordningen (SFO).

Bergens Tidende har sjekket pris og innhold ved en rekke skoler på Vestlandet og i resten av landet. Undersøkelsen viste forbausende store prisforskjeller kommunene imellom og overraskende store innholdsvariasjoner innenfor kommunegrensene.

Forskjell på over 18.000,-

Billigst av kommunene BT har vært i kontakt med, er Øygarden med en månedspris på 850 kroner og en 60-prosentsplass til 510 kroner. Innholdet begrenser seg til «frilek og leksehjelp».

Det samme innholdet tilbyr Kvam, hvor en 60-prosents plass koster 2.160. Bare mellom Øygarden og Kvam er det altså en prisforskjell på 1.650 i måneden, eller over 18.000 i året for samme innhold. Prisen for en full SFO-plass i Bergen er 2.065 kroner måneden.

Ved enkelte skoler tilbys en variert meny spekket med alt fra drama og musikk til idrettstilbud. Mot ekstrabetaling kan man dessuten flere steder kjøpe seg plass i et utvidet tilbud med for eksempel kor, dans, karate eller basketball på timeplanen. Dette skjer ofte i samarbeid med idrettslag eller andre organisasjoner utenfor skolen.

Får frokost på SFO

Ved andre skoler er det obligatoriske fraværende, det organiserte en sjelden foreteelse og ekstratilbud mot ekstrabetaling ikke-eksisterende.

BTs undersøkelse avdekker også at mens det i Bergen som oftest kun er ett ukentlig måltid inkludert i SFO-prisen, tilbyr man for eksempel i Trondheim både frokost og lunsj, og kommer likevel billigere ut. Flere SFO-ansvarlige understreker at ordningen skal være basert på frivillighet. Andre steder har man valgt å gjøre særlig utetid og fysisk aktivitet obligatorisk.

Det er opp til kommunene selv å bestemme innhold og pris i SFO. Det finnes ikke sentrale kvalitetskriterier, verken når det gjelder pris, bemanning eller pedagogisk tilbud.

I en rapport fra OECD i 2002 ble den norske skolefritidsordningen kalt «et stebarn» med henvisning til kvalitetsforverringen barna møter i SFO, sammenliknet med kravene til kvalitet i skole og barnehage.

Frustrerte foreldre

— Vi får stadig telefoner fra foreldre som er frustrerte over det tilbudet barna deres får i SFO. De mener det er for galt at dette bare skal være ren oppbevaring, sier Loveleen Brenna, leder for FUG (Foreldreutvalget for grunnskolen).

Foreldrene vil at det skal være en makspris og et pedagogisk innhold i SFO. De krever også at elevene har et minsteareal å bevege seg på.

— Vi opplever at barnehage og skole er viktig for departementene, men at SFO-ordningen blir glemt, i alle fall ikke prioritert, sier Haldis Holst, leder av seksjon grunnskole i Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet krever at tilbudet blir styrket.

— Det bør være et pedagogisk tilbud til ungene både før og etter skoletid med en pedagogisk leder. Tilbudet bør være tilgjengelig for alle og gratis, sier Holst.