Det er artiklene om tidligere voldsdømte dørvakter i Bergen, som fikk fungerende politimester i Hordaland, Bernt Adler Solberg til å reagere i går.

Solberg bad SEFO vurdere mistanken om brudd på taushetsplikten blant sine egne.

Han orienterte også sin egen sjef politimester Vidar Refvik, som i øyeblikket er på ferie, om denne beslutningen.

— Når SEFO på eget grunnlag bestemte seg for å etterforske denne saken er det fordi det synes klart at Bergens Tidende har fått tilgang til politiets sentrale registreringssystem for behandling av straffesaker (STRASAK) samtidig som det er gitt opplysninger om aktuelle saker som er under etterforskning og skal være taushetsbelagt, sier dommer og sjef for SEFO i Hordaland, Arne Langeland.

Sjeldne saker

Det hører absolutt med til sjeldenhetene at SEFO etterforsker politiet for brudd på taushetsplikten. Men det har forekommet. Langeland mener at det siste tilfelle var en sak TV 2 hadde hvor etterforskningen endte med påtaleunnlatelse mot en politijurist. Den saken er imidlertid ikke sammenliknbar med det som nå etterforskes.

— Generelt er det ofte svært vanskelig å få klarhet i hva som egentlig har skjedd i saker som gjelder brudd på taushetsplikten, sier Langeland.

Skremmer med oppsigelse

Informasjonssjef hos politiet i Hordaland, Trygve Hillestad, bekrefter at ledelsen ved politiet i går sendt ut informasjon til sine ansatte, der de minnet om at brudd på taushetsplikten er oppsigelsesgrunn.

— Norske avviser henviser jo til stadighet til politikilder, også i saker hvor deler av informasjonen er taushetsbelagt. Hvorfor gikk dere til SEFO med nettopp denne saken?

— Det kan godt hende at vi også burde tatt affære i tidligere saker. Vi kan likevel ikke akseptere at det lekkes taushetsbelagt informasjon. I dette tilfelle ringte vi også sjefredaktør Einar Hålien for å få verifisert at det virkelig var kilder i politiet man siktet til, når Bergens Tidende i sin artikkel om voldsdømte dørvakter henviste til politikilder, sier Hillestad.

— Selvfølgelig mener vi politikilder når vi skriver politikilder, sier sjefredaktør Einar Hålien.

Ingen innskjerping

— Har dere virkelig truet med oppsigelse overfor dem som eventuelt har lekket?

— Vi har opplyst at ved brudd på taushetsplikten, så vil oppsigelse bli vurdert, sier Hillestad.

— Er dette innledning på en innskjerpet informasjonspolitikk med mindre åpenhet fra politiets side?

— På ingen måte. Vi prøver stadig tilrettelegge forholdene for pressen bedre og ønsker absolutt en åpen holdning til media og omverden. Vi aksepterer likevel ikke brudd på taushetsplikten som en del av denne åpenheten, sier informasjonssjefen.

Viktig for tilliten til politiet

Statsadvokaten i Hordaland som også har tilsynsmyndighet med politimesteren, ser ingen grunn til å kritisere politiledelsen i denne saken.

— Det er svært viktig for politiets tillit ute hos publikum, at de overholder taushetsbelagt informasjon, sier førstestatsadvokat Walter Wangberg.

— Men politiet er vel også avhengig av åpenhet i en verden hvor ytringsfriheten skrittvis er blitt utvidet de senere år?

— Men ytringsfriheten endrer ikke på politiets taushetsplikt. Og det er på dette grunnlaget SEFO nå vil etterforske saken, sier Wangberg.

Både Arne Langeland og Trygve Hillestad avviser at deres reaksjon nå skjer på grunnlag av henvendelser utenfra.

VIKTIG FOR TILLITEN: - Det er viktig for politiets tillit at de overholder taushetsplikten, sier førstestatsadvokat Walter Wangberg. Han ser ingen grunn til å kritisere politiledelsen for at de gikk til SEFO med sine mistanker i denne saken. <p/> ARKIVFOTO: HELGE SKODVIN