OLE THOMAS STEIRO ANDERSEN

Avisannonsene hadde liten effekt, og oppslag på kirketavlen fungerte dårlig. Derfor har kirkevergen i Bergen nå tatt i bruk røde klistremerker for å komme i kontakt med pårørende til gamle og gjengrodde gravsteder. Merket symboliserer at festeavtalen er gått ut på dato. Om ingen pårørende melder seg innen ett år, blir gravstøtten fjernet og satt på lager.

– Det er ikke fint med røde lapper på gravstenene, men alternativet er store områder med stygge og gjengrodde gravflekker. Det er et press på de tilgjengelige arealene, og hver tomtekvadratmeter er kostbar, sier kirkeverge i Bergen, Gunnar Wik.

Rekreasjon

Bergen har til sammen 550 mål kirkegård, nok til at de mellom 2000 og 2200 bergenserne som dør hvert år får sin egen gravplass. Men kirkevergen frykter fortetting og vil at byens kirkegårder skal være et pustehull. Gunnar Wik ønsker seg åpne gressplener, busker og kanskje en og annen fontene.

– Vi vil at kirkegårdene skal fremstå som vakre og velstelte. Folk som går der, skal kunne kjenne på sjelefreden og roen, sier Wik.

På Møllendal kirkegård på Kronstad er det kort vei mellom de røde klistremerkene. Mange av de merkede gravstøttene bærer tydelig preg av manglende stell og vedlikehold. Det skyldes ifølge Wik at de pårørende er døde, har flyttet eller ikke lenger har mulighet eller interesse i å stelle gravplassen.

Vanlig i utlandet

– Vi mangler kontaktinformasjon på mange av festerne, og vi vegrer oss for å sende ut brev i frykt for at personen er død, sier Wik. Fremgangsmåten med klistremerke på gravstenen er ifølge kirkevergen vanlig ved store kirkegårder i utlandet. I Bergen har flere av gravstenene vært merket i ett år og er nå fjernet.

– Om den gravlagte har pårørende, tenker vi at de dukker opp en gang i løpet av året, sier Wik.

– Har dere fått noen negative reaksjoner etter å ha fjernet gravstøtter?

– Det skjer i ytterst få tilfeller, og om noen er misfornøyd, er det mulig å hente gravstøtten på lageret og få til en løsning, sier Wik.

Odd Mehus