• Kartet til høyre viser en oversikt over den økologiske tillstanden i de ulike utslippsområdene til deponiene i Bergen. Klikk på hvert punkt for mer informasjon. En større utgave av kartet finner du her. En stor og irrgrønn plen, lekeplass, brygge og en liten steinlagt bukt.

I enden av Tveitevatnet er alt lagt til rette for en perfekt badeplass. Unntatt én ting: Avrenningen fra Slettebakken deponi. Den sørger nemlig for at bunnslammet i Tveitevatnet har en svært høy konsentrasjon av miljøgiften PCB (polyklorerte bifenyler).

- Overflatevannet har ikke så høyt PCB-nivå, men dersom man bader og bunnslammet rotes opp, er det nok ikke gunstig å få vann i munnen. PCB-nivået regnes imidlertid å ha mest effekt på vannlevende organismer. Jeg vil ikke anbefale noen å spise fisk fra Tveitevatnet, sier Anders Hobæk, forsker på Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

Stoppe tilsig i 2013

Dette kan det snart bli en endring på. I en plan for de kommunale avfallsdeponiene, som Grønn etat nylig har oversendt byråd for sosial, bolig og områdesatsing, foreslås det at den store opprydningen av Slettebakken deponi skal skje i 2014.

- Ifølge denne planen vil en alt i 2013 kunne starte med å avskjære deponiet med grøfter og legge om bekken slik at tilsiget til Tveitevatnet i stor grad stoppes. I 2014 vil en så starte med å fjerne massene, sier byråd Lisbeth Iversen.

Beskyttelsesduk

Opprydningen fører til at PCB ikke finner veien ned i Tveitevatnet — et vann som ifølge friluftsmeldingen er tenkt som badevann så snart forurensningen fra deponiet er fjernet.

- Det vil fremdeles være PCB i bunnslammet, men dette kan løses ved å legge en beskyttelsesduk over områdene hvor det kan være aktuelt å bade. Hvordan vi konkret skal løse dette, vil vi ta fatt på så snart det er ryddet opp i deponiet, sier Fritz Hafner, senioringeniør i Grønn etat.

Videre vil 52 mål på Slettebakken, som er regulert til idrett, endelig få solid grunn. I dag gjør bosset sitt til at grunnen siger.

100 millioner

Det gamle bosset fyller minst femti 50-meters svømmebassenger. Å rydde opp i det, vil koste dyrt.

Grønn etat har skissert to alternativer: Ett med en kostnad på vel 100 millioner kroner og ett som vil koste 57 millioner kroner.

Det dyreste, kalt masseutskiftning, innebærer at de store mengdene med boss graves opp og transporteres til fjellhallen i Stendafjellet i Rådalen. Det tre meter dype krateret på 52 mål vil så fylles med sprengstein slik at grunnen blir fast.

Det billigste alternativet, kalt hermetisering, innebærer at bosset komprimeres og så lukkes igjen med et vanntett toppdekke. Det vil hindre overflatevannet i å ta med seg forurensning til Tveitevatnet, men grunnen vil trolig ikke bli like fast som i det første alternativet.

- På høy tid

Begge alternativene innebærer at området forvandles til en gigantisk anleggsplass i rundt halvannet år.

Byråd Lisbeth Iversen er mest positiv til det første alternativet - selv om det er dyrest.

- Det som er den store fordelen med å fjerne massene helt, er at en da har frie muligheter for videre utvikling av arealene. Det bør nok lages en helhetlig plan for videre bruk. Reguleringsplanen for området er fra 1963 og er moden for revisjon.

Ved Fylkesmannens kontor er de glade for at tiltaket endelig ser ut til å bli gjennomført.

- Første gang vi påla Bergen kommune å gjennomføre tiltak ved deponiet, var i 2007. Dette har tatt altfor lang tid. Det er viktig at politikerne nå lander på en varig fremtidsrettet løsning, sier seksjonsleder Kjell Kvingedal hos Fylkesmannen i Hordaland.

Synspunkter? Si din mening her.