— I dag er det blitt akseptert å søke profesjonell hjelp på ulike områder i livet. Vi leier inn stylister når vi skal selge boligen. Og det er ikke lenger tabu å ha vaskehjelp.

Men før vaskehjelpen kommer, må du rydde, sier Øye. At folk nå bruker nettet til å lære om rydding, kasting og rengjøring, synes hun er naturlig. Der amerikanerne har flylady, har svenskene Hushållsträsket - et nettsted for dem som ikke fulgte med heimkunnskapstimene.

Nettsiden gir råd om racer-rengjøring, oppbevaring og generelle husholdningsstrategier. Firmaet bak - Household management - tilbyr også kurs iblant annet menyplanlegging, rengjøring, klesvask og organisering av husholdningen.

Gunn-Helen Øye vil ikke være forbauset om vi i Norge også fikk tilbud om profesjonell ryddehjelp - med kurs og konsultasjoner.

— Jeg venter bare på det. Vask er ikke nok. Vi nordmenn bruker enorme summer på hjemmet vårt, med oppussing og innkjøp av ting. Dermed hoper det seg opp. Og mange har store problemer med å kaste. Dessuten blir ikke lenger de gamle kunnskapene knyttet til hjemmet brakt videre. Nylig så vi et tv-program om at møllen var tilbake i klærne. Dagens unge har ikke lært hvordan vinterklærne skal luftes og henges bort. Vi trenger rett og slett råd og hjelp til hverdagsryddingen. Jeg vil tro at et firma som sender tips om rydding av barnerommet eller beskjed om å henge ut dynen, for eksempel på sms, vil kunne ha suksess, sier Øye.

Selv om ryddekonsultasjon og husholdningstips via nettet er noe nytt, ser NTNU-forsker Finn Arne Jørgensen klare paralleller til mellomkrigstidens husstellopplysning. Han skrev sin hovedoppgave om fremveksten av det vitenskapelige husstellet i Norge fra 1900 til 1940.

— Den amerikanske nettsiden flylady er veldig preget av sørstatsverdier og den amerikanske trenden blant karrierekvinner - de går tilbake til kjøkkenbenken. Men i begge tilfeller handler det om en profesjonalisering av husarbeidet. Tidlig i forrige århundre argumenterte de kvinnelige stortingspolitikerne for at husstell var et fag som måtte læres, ikke bare en medfødt evne. Vi fikk Statens lærerinneskole i husstell, og senere Statens forsøksvirksomhet i husstell, som skulle drive med forskning, og Statens opplysningskontor for husstell. Hensikten var å øke kunnskapsgrunnlaget og prestisjen til husarbeidet. Det ble opprettet stillinger for reisende husstellkonsulenter. De skulle ikke bare gi opplysning, men ifølge planene også evaluere virksomheten i hjemmene, med et kritisk blikk, sier Finn Arne Jørgensen.

Bestemødrene til dagens unge var preget av hustellpionerenes holdninger. Men ikke deres døtre.

— Vi fikk et radikalt brudd på 70-tallet. De som vokste opp da ville være annerledes. Når det gjelder kunnskapsformidling, hoppet vi nærmest over en generasjon. Den trenden vi nå ser, likner veldig på profesjonaliseringen som skjedde tidlig i århundret, sier han.