LOTTE SCHØNFELDER

Som en ruvende, lysegrønn kasse stiger det opp over små trehus i Strandens Grend på veien ut mot Gamle Bergen. Det gjør seg bemerket også sett fra Helleveien — hvis man da ser noe idet man kjører forbi.

Adressen er Helleveien 20, og det har det vært siden sommeren 1937. Da hadde Bergens Telefonkompagni kjøpt tomten pluss Sandviksveien 183 med et påstående, eldre trehus. Selskapet trengte en stasjon i Sandviken. Og da måtte man ta det man fant. Som det står i en av kompagniets historikker:

«Det viste sig å være en meget vanskelig tomt å bebygge. Men der var dessverre ingen annen brukbar tomt til salgs innenfor det område hvor centralen burde ligge.»

Storartet utsikt

Her er telefonsentral fortsatt. Men nå automatisert og ikke så fotogen som det gamle anlegget - dessuten er det snakk om sikkerhet hvis fremmede skal inn der. Men vi har vært i toppetasjen.

Sett nede fra Strandens grend øyner man nemlig en altan og trekker den slutning at der kanskje bor noen som i tilfelle har en fantastisk utsikt. Slutningen er helt korrekt. I sin tid bygget som vaktmesterleilighet er det nå en utleieleilighet i toppetasjen, for vaktmester trengs ikke lenger. Og ja, utsikten er storartet bergensk.

Uventet til nytte

Det var ikke helt pent av oss å kalle telefonsentralen for en lysegrønn kasse. For den er tegnet av arkitekt Egill Reimers som også har tegnet blant annet Tinghuset og Historisk museum. Hele bygningen er utført i betong og mur, og på grunn av den bratte tomten ble det ganske mye mur. Forstøtningsmuren måtte føres så langt ned at man fikk en ekstra kjeller, men den kom uventet til nytte under krigen. Den egnet seg som tilfluktsrom - det eneste brukbare i strøket - og ble stilt til disposisjon for det offentlige.

Byggearbeidene ble påbegynt 1. juli 1937, og til tross for den vanskelige tomten og en kortere streik i byggefaget, ble sentralen satt i drift allerede 2. april året etter. Da ga den plass for 4000 abonnenter, garasje, mannskapsrom, reserveaggregat, batteri og diverse utrom for leiligheten som bygningsteknisk sett ligger i 2. etasje. Høyere annenetasje skal man vanskelig finne - ja ja, bortsett fra kanskje her i Bergen.

KRIGSKLEDD: Kjelleren i Helleveien kunne brukes som tilfluktsrom under krigen, og på dette bildet fra 1941 er vinduene dekket med splintsikre lemmer.
DEN GANG DA: Slik så en telefonsentral en gang ut.
UTSIKT: Kate Kippersund klager ikke på utsikten fra telefonsentralen.
RUVENDE: Sett nedenfra Strandens grend, offisielt Sandviksveien, er den 66 år gamle tekniske bygningen ganske imponerende.<br/>Foto: HILDE LILLEJORD