De polske forskerne Stodolnik-Baranska bestrålte i 1966 celler i menneskeblodet og fant kromosomskader. Noen av skadene var helt annerledes enn de man kjente fra forsøk med ioniserende stråling og ble kalt «elektromagnetisk degenererte kromosomer».

Radiostråling og mikrobølger kalles ikke-ioniserende stråling. Det rådende vitenskapelig syn var at den ikke har nok energi til å slå løs elektroner fra atomer og bryte molekylbindinger i cellene slik at det oppstår genskader. Studien til Stodolnik-Baranska og andre lignende resultater fra Øst-Europa styrket imidlertid mistanken om strålingen kunne skade genene på andre mer indirekte måter.

Advarsel til gravide

I 1969 holdt det amerikanske Bureau of Radiological Health et tre dagers symposium om mikrobølgestråling. Der deltok en tsjekkisk forsker, Karel Marha. Han fortalte at det var gjort en rekke studier av mennesker som tilsa aktsomhet når det gjaldt lavintensitets stråling. Tsjekkiske forskere hadde funnet effekter ved nivåer 100 ganger under grensen i Vesten og spesielt gravide kvinner ble advart mot å arbeide i områder der disse nivåene kunne bli overskredet.

Faksimile av boken "Electromagnetic Field and the Life Environment".

Marha ga i 1971 en bok som ble oversatt og utgitt i USA med tittelen «Electromagnetic Field and the Life Environment». Boken fortalte at øst-europeisk vitenskapsmenn hadde en annen tilnæring til stråleskader enn de fleste forskere i Vesten. All stråling påvirker mennesker, men virkningsmekanisme er forskjellige, skrev Marha og skilte ikke skarpt mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling.Stråling med høy energi (røntgen— og gammastråling) har en godt forstått mekanisme (ionisering) og kan skade molekyler direkte. Radiostråling har en mer komplisert virkemåte med flere uavhengige mekanismer som kan virke sammen, først og fremst strålingsintensiteten, bølgelengde/frekvens og bestrålingstiden, skrev Marha. Ikke-termiske effekter forekom mest ved gjentatt eksponering for lstråling med lav intensitet, for eksempel gjennomsnittseffekten av pulset stråling fra radar.

Skader på forplantningsevne og utvikling var påvist. Personer som var utsatt for radiostråling i arbeidet hadde en klar tendens til å få flest jenter og gravide hadde en økt forekomst av spontanaborter. De fleste skadene skyldtes varme, men lavintensitets bestråling over lang tid var en risiko.

Fosterdød og misdannelser

Størst interesse knyttet seg til hva russiske forskere visste og tilhørerne spisse ørene da en av de fremste representantene, Dr. Zinaida V. Gordon fra det medisinske vitenskapsakademiet i Moskva, holdt et innlegg på en konferanse i Warszawa i 1973. Forskere fra Øst-Europa og Vesten møttes der for første gang for å utveksle kunnskaper om mikrobølgestrålingens virkninger.

Gordon ga den første samlete oversikten over forskningsresultater fra Øst-Europa og sa at det var overbevisende dokumentert at mikrobølger har andre effekter enn varme. Det kunne diskuteres hvordan de oppstod, men det burde ikke være tvil om at ikke-termiske effekter eksisterte, sa hun.

Åtte dager gamle musefostre, misdannet etter bestråling med mikrobølger.

En vestlig forsker la under konferansen frem en studie som dokumenterte døde og misdannete fostre etter bestråling av gravide mus med mikrobølger med høy intensitet. Tilhørerne kvapp da Gordon i diskusjonen etter presentasjonen opplyste at russiske forskere hadde funnet lignende effekter ved ikke-termiske strålingsnivåer. Det var påvist effekter på kjønnskjertlene til mus av begge kjønn og funksjonelle forstyrrelser i kjønnscellene ved kronisk bestråling med lav intensitet. Håndboken fra Sverige

Svensk forskning var åpenbart godt orientert om de forskningsresultatene rundt 1970 som fortalte om farene ved mikrobølgestråling. Derfor tok Phillips Teleindustrier AB på den tiden inn et spesielt avsnitt om helserisikoer ved bruk av radar i håndboken i radarteknikk (pdf-format) for den nye våpenkontrollradaren som ble installert på KNM «Kvikk» og de andre fartøyene i «Snøgg»-klassen av missiltorpedobåter.

**FORRIGE: EN NYSGJERRIG FORSKER

TILBAKE TIL KVIKK-SAKEN**