— Dette er et klart brudd på pasientrettighetsloven og et kjempeproblem, sier Ola Jøsendal, som leder avdelingen for inntak og koordinering ved Stiftelsen Bergensklinikkene i Helse Bergen.

Da rusreformen trådte i kraft 1.januar 2004 skulle rusmisbrukere få pasientstatus og de samme rettighetene til behandling som alle andre. Det vil si at retten til fritt valg av sykehus og behandlingsinstitusjon også skulle gjelde for rusmisbrukere.

Runddans med reformen

Jøsendal forklarer hvilke konsekvenser det får når rusmisbrukere ikke får mulighet til å velge behandlingsinstitusjon.

— En 30 år gammel narkoman som trenger institusjonsbehandling utover seks måneder, har i realiteten ikke noe behandlingstilbud i Helse Vest, sier han.

Ifølge retten til fritt sykehusvalg skal pasienten da kunne henvises til en institusjon i en annen region med eventuelt kortere ventetid og kompetanse på den type behandling som pasienten trenger.

— Det virkelige problemet er at de regionale helseforetakene pålegger behandlingsinstitusjonene å avvise pasienter fra andre regioner, sier Jøsendal.

Slik vrenger helseforetakene de gode intensjonene i rusreformen, mener han. Og det er mange rusmisbrukere som rammes av at reformen ikke fungerer:

— Bare i Helse Vest er det til enhver tid 40-60 rusmisbrukere som har behov for behandling som ikke finnes i regionen. Disse blir stående på lange ventelister, sier han.

Utsatt pasientgruppe

Informasjonssjef Jan Erik Thoresen i Landsforeningen Mot Stoffmisbruk synes det er ekstra uheldig at en pasientgruppe som rusmisbrukere ikke får oppfylt retten til fritt sykehusvalg og andre pasientrettigheter.

— Rusmisbrukere kan ikke vente på behandlingsplass. De må behandles i det øyeblikket de er motivert. Bare noen dagers ventetid kan sende dem ut på kjøret igjen, sier Thoresen.

Thoresen mener reformen bærer med seg en rekke utilsiktete virkninger, og bruker sterke ord når han omtaler den.

— Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, sier han.