KRISTIN JANSEN

  • Institusjonene klarer ikke å ta i mot de nye pasientene og resultatet er enda lengre ventetider

— Det skjer klare lovbrudd hele tiden. På landsbasis har vi opplevd at unge rusavhengige har stått i kø i opptil fire år på behandling, sier administrerende direktør Erling Pedersen i Stiftelsen Bergensklinikkene.

Rusreformen fra 2004 gav alle rusavhengige rettigheter som vanlige pasienter. Dette betyr blant annet at de har krav på vurdering innen 30 dager og behandling for misbruket sitt. Men så langt har reformen ikke betydd noe annet enn enda lenger ventetid for de som trenger hjelp.

— De får en kølapp, men må klare seg selv i mellomtiden. Hvis dette hadde skjedd med andre syke ville det blitt ramaskrik, sier Erling Pedersen.

Han forklarer det stigende tallet på henvendelser med at de rusavhengige nå slipper å gå veien om sosialkontoret for å få hjelp.

— For mange er det lettere å gå til legen med problemene sine. Terskelen blir lavere når misbruket defineres som et helseproblem og en avhengighet, sier Pedersen.

Overbooking

Kapasiteten på institusjonene er for lengst sprengt, og køene vokser. Mange kommer inn til en første vurdering, men så er det full stopp.

— Vi driver overbooking og strever hele tiden med å få nok behandlingsplasser, sier Pedersen.

Det er trang økonomi som gjør at tilbudet ikke blir bedre.

— Vi får for lite penger til å opprettholde de plassene vi har i dag. Da sier det seg selv at det blir nærmest umulig å skulle ta imot enda flere pasienter uten ekstrabevilgninger, sier direktøren fortvilet.

Allmennpraktiserende lege Erling Aaserud er helt enig. Han har mange rusavhengige på pasientlisten sin og mener den nye reformen er bortimot verdiløs.

Risikerer å dø

— Det er som å si til en pasient med akutt blindtarmsbetennelse at «ja, du har krav på behandling, men vi har ikke tid før neste uke». Tunge rusmisbrukere som ikke får hjelp risikerer å dø mens de står i kø, sier Erling Aaserud.

Legen har hatt økende pågang av pasienter med rusproblemer etter at den nye reformen trådde i kraft, og fortviler over at de ikke får hjelp i tide.

— Det er absolutt ingen andre grupper i dette landet som ville funnet seg i en slik behandling. Hvis dette var ressurssterke 50-åringer hadde de veltet en regjering for å få et bedre tilbud, mener Aaserud.

Statssekretær Jan Otto Risebrobakken i Helse- og omsorgsdepartementet avviser at rusreformen er verdiløs.

— Det er et stort fremskritt at rusomsorgen er lagt inn under det ordinære helsevesenet. På sikt vil det føre til at mange flere får hjelp, mener han.

— Hvorfor er det ikke gitt penger slik at institusjonene kan ta imot den økende pågangen?

— Vi har allerede økt innsatsen med 250 millioner kroner. Men vi er klar over at det er for få behandlingsplasser, og dette er noe vi vil prioritere i tiden fremover, sier statssekretæren.