— Vi vet at mange satt hjemme med strikkemaskiner og hadde leveringsavtale med ulike firma, opplyser direktør Erik Småland ved Norsk Trikotasjemuseum & Tekstilsenter. Han er glad for å ha fått flere av strikkemaskinene.

Mange tusen par sokker ble strikket på de enkle strikkemaskinene. Når garnet var satt i med litt tålmodighet, var det bare å sveive i gang. Det tok slett ikke lang tid å sveive nok til en sokk.

Ruller igjen

De små strikkemaskinene ved Trikotasjemuseet har nettopp fått en overhaling. Geir Drageide er en av dem som har hatt hånd om den jobben. Han forteller at når en maskin har stått ubrukt noen år, blir oljen til lim og delene ruster fast. Han har rett og slett plukket fra hverandre maskinene. Arbeidet er ganske kjekt, synes han, for det er alltid moro å få en maskin til å rulle og gå igjen. Det har Geir og hans kolleger klart. Reservedeler har de også. Stikkenåler er nemlig forbruksmateriale i slike maskiner. Fortsatt har museet en del slike nåler.

Orange garn er montert på den ene strikkemaskinen. Når konservator Lise Johnsen sitter i oransje genser og demonstrerer den for oss, oppleves det som å være på et moderne senter.

Postordre

En periode var det faktisk mulig å kjøpe de små hånddrevne strikkemaskinene på postordre. Den ivrige strikker fikk litt for hvert sokkepar. Inntekten kunne være kjærkommen for mange i et rolig vinterhalvår.

«Striks» heter maskinmodellen vi ser på museet. Strikke Centralen A/S var forhandler. Merket er fortsatt på plass og er ikke tæret bort av all sveivingen.

Selv de store strikkemaskinene ble drevet for hånd den første perioden. Den siste laget for hånddrift stoppet i 1923 og finnes i dag på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Direktør Erik Småland ved Trikotasjemuseet håper det en gang kan være mulig å hente den tilbake til Salhus.

Museet er åpent tirsdag til fredag mellom klokken 11.00 og 14.30 og søndag klokken 12.00 til 16.00.