Bergen har vært hjemsøkt av mange branner i århundrenes løp, men det er den for 90 år siden, fra 15. til 16. januar 1916, som har fått «æren» av å bli døpt Bergensbrannen. Den var en katastrofe.

Og den begynte med et stearinlys. Rett nok var der elektrisk lys inne i J. Berstads sjøbod i Søndre Murgaard nr. 5 — men ikke ute i svalgangen. Der måtte lagerarbeideren holde et stearinlys for gesellen og en leiemann, og der kom lyset for nær noen baller tjæredrev.

Hva som hadde skjedd om dørene var holdt lukket kan ingen svare på. Men gesellen åpnet døren mot Vågen for å lempe ut ballene - og det var så vidt han og de to andre fikk reddet seg da nordvesten grep tak i ilden og i løpet av et par minutter gjorde sjøboden til et fresende bål.

Ildstafett

For å si det litt brutalt: Forholdene lå til rette for en storbrann. De gamle sjøbodene, med sine lagre av til dels lett brennbare varer, lå som en frynse mot Vågen med tett trehusbebyggelse hele veien mot teateret. Her var god føde for den røde hane som denne lørdagen fikk hjelp av nordvesten der den pustet seg opp med storm i kastene. Vinden var tidvis så sterk at den blåste selv brannfolk over ende. Og den fikk ilden til å hoppe fra gård til gård, som en rasende, raserende stafett.

Den sinket også slukningsarbeidet. Brannvesenet brukte i 1916 fortsatt hestekjøretøyer, men var kjapt på pletten etter brannen var meldt kl. 17.15 fra et signalapparat i Strandgaten 50. Verre var det med sjødampsprøytene som det var tre av. Den ene lå i Puddefjorden og kom ikke rundt Nordnespynten på grunn av været, den i Sandviken ble forsinket av samme grunn. Den største lå i Vågen og hadde, på grunn av vinden, problemer med å komme seg ut av skuret. Den ble slept til Murebryggen, men andre fartøyer lå på kryss og tvers, og sjøsprøyten fikk fortøyningsliner i propellen. Først etter nesten en time var den klar til bruk, men da gjorde den også god nytte for seg.

«Det er verre enn krig»

Det hjalp bare så lite. Ilden åt seg innover mot Torget og oppover mot Strandgaten, brannfolkene måtte stadig ta nye oppstillinger i stadig håp om at de skulle kunne klare å stanse flammehavet som slo mot dem. Sjødampsprøyten fra Sandviken fikk i oppgave å holde Børsen og banken «under vann» for å hindre ilden i å bre seg videre sørover derfra. Og i Børsen satt en rikstelefondame og bønnfalt kollegene i Trondheim om å snakke med henne, for ellers holdt hun det ikke ut.

  • Det er verre enn krig - det er grufullt, forferdelig, sa hun til Adresseavisen i Trondheim Hun satt med Bergens eneste forbindelseslinje til utenverdenen, for både den gamle og den nye telefonstasjonen sto i flammer.

Stoppet ved brannstasjonen

Alle regnet med at Torgallmenningen skulle stoppe brannen. Men stormen var på sitt sterkeste da de høye forretningsgårdene på nordsiden av allmenningen sto i flammer. Gnistregnet føk som tett snøfokk, brennende trestykker for gjennom luften, flammetunger slikket tvers over Torget, Hotel Norge ble antent, det spøkte stygt for Permanenten - sentrum var et inferno.

— Man gjorde i Olav Kyrres gate fortvilede forsøk paa at holde stand, men luerne og vindens styrke trodset alle anstrengelser, står det i brannrapporten. Hotel Metropol ved siden av brannstasjonen brant, men stasjonen, Hagerupsgården og Det gamle rådhus slapp unna flammene. Her ble sørgrensen for brannen, og utpå morgensiden hadde brannvesenet omsider overtaket.

To omkom

Søndag 16. januar så Bergen sentrum ut som en bombet by. Ca. 70 mål var utbrent, og de nøkterne oversikter forteller at brannen ødela 380 bygninger med ca. 1300 lokaler utnyttet i forretningsøyemed, derav 388 butikker og 319 kontorer, og 612 leiligheter med til sammen 2280 værelser. To mennesker omkom - en fra hjelpemannskapene som kom under en frontvegg som raste ned i Olav Kyrres gate, og en eldre mann som ble sett på vei inn i huset sitt mens brannen raste.

Brannvesenet og hjelpemannskapene - til sammen ca. 700 mann - fikk ros og den største anerkjennelse for innsatsen under ledelse av den legendariske brannsjef Bernt Rolland. Han tapte aldri strategien av syne og disponerte ressursene på en beundringsverdig måte. Formannskapet bevilget da også gratialer til brannfolkene og til sivile og militære hjelpemannskaper. Mange private sendte i tillegg gaver til politi og brannvesen.

Kongelig ruinvandring

Kong Haakon med blant andre statsminister Johan Ludwig Mowinckel kom over fjellet til Bergen og gikk gjennom ruinene både mandag og tirsdag. Bergensbrannen var oppslag i mange europeiske aviser, fra Oslo kom togvognlass med klær og ulltepper og andre fornødenheter - og likningssjefen meldte at brannlidte etter søknad ville få den nødvendige utsettelse med selvangivelsen.

Da var det å ta fatt på opprydningen. Den er nesten en historie for seg, men det tok forbausende kort tid før byen igjen fungerte. Bergenserne har generasjoners erfaring med gjenoppbygging, dessuten fikk de rette offentlige instanser praktisk talt uinnskrenket myndighet. Og der var det ikke «rum for synderlig hensynsfuldhet i nogen retning.» Men så ble også arbeidet drevet gjennom på vesentlig kortere tid enn forutsatt. Og Bergensbrannen ble til en rød revne i byens historie.

BERGENSBRANNEN: Søndag 16. januar for 90 år siden så Bergen sentrum ut som en bombet by. Ca. 70 mål var utbrent, og de nøkterne oversikter forteller at brannen ødela 380 bygninger.Her fra Veiten. FOTO: FRA BOKEN «BERGENSBRANDEN»
OLAV KYRRES GATE: «Man gjorde i Olav Kyrres gate fortvilede forsøk paa at holde stand, men luerne og vindens styrke trodset alle anstrengelser»,står det i brannrapporten.
RUINER: Store Markevei, fra torvet til Klosteret.