Dette mener både byantikvar Siri Myrvoll og byråd Lisbeth Iversen.

Vi må vel kalle Myrvoll for pilotprosjektets, eller planens mor, mens Iversen har spilt rollen som jordmor.

Under byens gater og hus ligger mange spennende ruiner og gjenstander fra byens lange historie. Noe kjenner vi til, mens mye venter fortsatt på å bli oppdaget.

– Det er fascinerende at Bergen har en så rik arv, sier Lisbeth Iversen som har hatt det privilegium å ha Siri Myrvoll som veileder gjennom byens middelalderhistorie.

Ingen andre byer i Norge har så mange middelalderbygninger og ruiner som Bergen.

Allehelgenskirken Nå er det laget en handlingsplan for hvordan disse ruinene skal håndteres. Noen må konserveres, andre settes i stand. Felles er at de skal merkes slik at folk finner frem til dem og samtidig får informasjon. Slik tenker disse to mødrene seg at ruinene kan bli en del av systematiske byvandringer.

I dag presenterte de planen for oss ved murene etter Allehelgenskirken. Steinkirken ble bygget på 1200-tallet, men før den igjen var det en trekirke på stedet. Det vet vi ut fra Sverres saga, som nevner Allehelgenskirkens hospital i året 1181. Dette var byens sykehus for mannlige pasienter.

For oss vanlige bygåere er dette bare en malplassert gråsteinsmur, delvis skjult bak parkerte biler, men nå skal det settes opp informasjonsskilt som forteller historien. Med tiden skal også bilene vekk. Det håper Lisbeth Iversen å få til i sammenheng med reguleringsplanen for rådhuskvartalet som skal behandles i løpet av året. Planen omfatter grunnen vi står på, Magistratbygningen, Kretsfengselet, Brannstasjonen og Hagerupsgården.

Uvanlig gråsteinsmur Faktisk var det ingen som visste om denne ruinen før den gamle politistasjonen ble revet i begynnelsen av 1960-årene. Da dukket muren opp. I nesten 50 år har dette vært en godt skjult kunnskap for oss andre.

Heller ikke hos Riksantikvaren i Oslo visste de nok om hvilke utrolige middelalderskatter vi trakker og sitter på her i byen. I fjor inviterte Byantikvaren til et ruinseminar, og utsendingene fra Oslo var både begeistret og forbauset. Seminaret har heldigvis resultert i noe positivt. I fjor bevilget Riksantikvaren 400.000 kroner til tilstandsvurderinger av Maria Gildeskål og Lavranskirkeruinene bak Bryggens Museum, mens det i år ble økt til 790.000 kroner. De skal brukes til istandsetting og konservering av ruinene etter det gamle rådhuset som ligger i mørket under parkeringshuset i Rosenkrantzgaten. Dette var byens andre rådhus.

– I Bergen har det opp gjennom historien vært tre rådhus før det nåværende, sier Siri Myrvoll.

Steinkjellere Vi har rester etter alle. Det første lå i en «steinkjeller» bak Bryggen. Årsaken lå i brannfaren. Disse steinhusene var rimelig brannsikre, og hver bryggegård hadde sitt steinhus der de oppbevarte verdifulle dokumenter.

Når arbeidet med middelalderens andre rådhus er ferdig, skal stedet åpnes for byvandringer.

Men alt kan ikke gjøres nå. Det blir omfattende og kostbart, og må derfor løses på sikt.

– Vi ser på et par prosjekter for å synliggjøre midlene som skal settes av, forteller de to.

Utenom rådhuset er det snakk om Munkeliv kloster og Mikaelskirken, som lå nettopp på Klosteret på Nordnes. Ruinene her ble gravd ut ca 1860, men det ligger sannsynligvis mye igjen under gaten.

– Klosteret skal reetableres som en egen plass, og skal tilbake til folk som et byrom, sier Lisbeth Iversen.

– Da er det meningen å markere i gaten hvor kirken og klosteret lå.

Den planen har vært luftet før.

I middelalderen hadde Bergen 26 kirker, i dag er fire av dem igjen, medregnet Fana kirke. Vi har 40 stående steinkjellere, 20 av dem på Bryggen og i Vågsbunnen, resten på Nordnes. Noe slikt finner vi i dag bare i Southampton.

Byvandringer med noe ekstra De to har en drøm.

De vil ha et formidlingssenter som forteller og informerer. De vil også ha en 3D-modell som viser byens utvikling. Det er mulig etter hvert som plandokumenter blir digitalisert.

Faktisk er det slik at byens eldste byplan er fra 1276, og den ga grunnlaget for gatenettet vi fortsatt har i Vågsbunnen.

Byen har en spennende fortid. Det er heller ikke så rart, for lenge var den Nordens største. Med systematiske byvandringer kan det bli en rekke interessante besøk i gamle bygninger, vinkjellere og ruiner. Dette er de flinke til i andre land, og med ruinplanen er vi også et steg nærmere noe slikt her hjemme. Nå er det bare gjennomføringen som mangler.

ØYVIND ASK