Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at nygravide kvinner røyker stadig sjeldnere.

På landsbasis er andelen nå nede i 15 prosent. For fem år siden var den 22 prosent.

Statistikken sier ikke noe om hvor mange av røykerne som slutter mens de går gravide.

I Bergen er tallene enda lavere. Her oppgir 11 prosent av kvinnene at de røyker ved første svangerskapskontroll.

— Reelle tallet er høyere

— Nedgangen er i tråd med andre målinger vi gjør. Røykingen avtar i alle aldersgrupper og i alle lag av befolkningen. Men det reelle tallet er nok høyere enn folk oppgir selv, sier forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Det forklarer han med at røyking er mer negativt enn for 10- 15 år siden. Folk har derfor en tendens til å svare at de ikke røyker. Når forskerne sammenholder selvrapporteringen med hvor mye tobakk som faktisk selges, er det en nedgang, men ikke så sterk som svarene tyder på.

— Vil det noen gang bli helt slutt på røyking?

— Nei, det vil nok alltid være en eller annen form for nikontinopptak i befolkningen. Det har sammenheng med at mange synes det for godt til å la være. De er villig til å betale prisen, både den økonomiske og helsemessige. Da er det lite vi kan gjøre for å få dem til å slutte, sier Lund og legger til.

— Dessuten vil røyking få sterkere symbolverdi, jo mer negativt det blir oppfattet i brede lag. Det gjør at for eksempel unge som vil demonstrere opposisjon, velger å røyke. Derfor vil vi aldri få røykingen helt bort, men kanskje ned i 10 prosent av befolkningen. Den røykepopulasjonen som nå gjenstår er vanskeligere å bevege enn for 20 år siden. For disse er kanskje e-sigaretter eller snus et alternativ.

Mer røyk på landet

Røyketallene for kvinner i Bergen er vesentlig lavere enn i mange distriktskommuner. I Austrheim oppgir 20 prosent av de nygravide at de røyker. I Øygarden er andelen 19 prosent, i Sund 17 prosent og Osterøy 16 prosent. Fjell, Askøy og Os ligger like under landssnittet, men høyere enn Bergen.