Det var ønsket om en røykfri bedrift som fikk ledelsen ved Spar Kjøp på Kokstad i fjor høst til å starte røykesluttkurs. Bedriftens bidrag var å tilby røykeplaster og nikotin-tyggis til dem som ville kutte ut røyken. Både ansatte og ledelsen så for seg at de som sluttet ville få bedre helse og livskvalitet.

— Til syvende og sist vil både den ansatte, bedriften og samfunnet spare penger, sa soussjef Tore Bondø til BT før prosjektet startet i september i fjor.

Truckfører på Spar Kjøp-lageret, Linda Lund Sivertsen Håland (35), var frisk nok til å stå frem i Bergens Tidende i september i fjor sammen med et par kolleger. De fortalte om prosjektet og hvorfor de hadde sagt ja til bedriftens tilbud. Linda sa da at hun var lei av å planlegge livet sitt i forhold til røyken. - Når vi får et tilbud om røykeslutt opp i hendene, er det bare tull å si nei, sa hun den gang.

Linda er sporty nok til å stå frem i dag og hun, selv om hun har sprukket.

Smitteeffekt

— Det skled ut allerede etter to måneder, forteller hun. - Noen kom på jobb og fortalte at de hadde tatt seg en røyk hjemme kvelden før. Men de holdt seg borte fra røyk på jobben. Stadig flere falt for den fristelsen. Jeg husker jeg tenkte: »Hvis hun klarer å røyke bare et par sigaretter hjemme om kvelden og ikke i arbeidstiden, så kan også jeg klare det.», forteller Linda.

— At noen sprakk, hadde smitteeffekt på oss andre. Etter fire måneder hadde alle 28 begynt å røyke igjen, forteller hun.

Flaut å sprekke

— Å si til kolleger at du hadde sprukket, var ganske flaut, fortsetter Linda.

— Det var et prestisjenederlag at du hadde sprukket. Verst var det å røyke på jobben de første dagene. Du følte alle så rart på deg fordi du hadde sprukket og at du satt og røykte. Noen spitet meg, sier Linda.

Her faller Spar Kjøp-sjefen Helge Eide Knudsen inn i samtalen der vi sitter i bedriftens kantine for røykerne. Eide Knudsen forteller at han var røyker i mange år. Av helsegrunner sluttet han for syv år siden. For å bedre inneluften i bedriften, tok han initiativet til røykeslutt-prosjektet.

— Vi måtte jo gi en hjelpende hånd til de svake individene, sier han med et ertende smil henvendt til Linda.

Brukte pressens makt

— Dere var modige som stod frem i BT før prosjektet startet. Har dere angret på det etter at dere sprakk?

— Vi er blitt konfrontert med reportasjen, ja. Mange hadde lest hva vi sa i intervjuet. Enkelte kolleger og bekjente minner oss om BT-reportasjen for et år siden og fleiper med oss fordi vi har sprukket, sier Linda og ler.

— Da vi inviterte BT til å skrive om prosjektet, var det et helt bevisst valg. Vi ønsket å bruke pressens makt til å legge et press på røykslutt-kandidatene, sier Eide Knudsen.

Soussjef Tore Bondø - som aldri har røykt - forteller at de snakket mye før prosjektet startet om ikke å ha for store forventninger til resultatet. - Vi har dessverre erfart at det var rett, sier han lakonisk.

Hypnose neste gang?

— Noen har lykkes med å kvitte seg med røyken ved hjelp av hypnose. Var det en idé å prøve hypnose også for dere?

— Jeg synes det er skummelt å bruke kjemikalier som røykeplaster og røyketyggis. Hypnose høres mindre skummelt ut, sier Linda.

— Det er en god tanke. Vi får vurdere om vi skal prøve hypnose for å få røykerne til å slutte med å ødelegge helsen sin, sier Eide Knudsen. Han presiserer at han ikke er blitt fanatisk antirøyker.

— Før vi eventuelt prøver oss med et nytt røykeslutt-prosjekt, tror jeg vi må få fiasko-prosjektet litt på avstand, sier Bondø.

— Nå har vi høstet en del erfaringer. Om litt får vi vurdere om vi skal prøve oss igjen med et annet røykeslutt-opplegg, sier han.

— Det hadde vært gøy å kunne si endelig stopp til røyken. Jeg var blitt glad hvis jeg hadde fått det til, sier Linda.

IKKERØYKER: Helge Eide Knudsen og røyker Linda Lund Sivertsen Håland er enige om at det burde bli slutt på røykingen hennes.
FOTO: ARNE NILSEN