Den dagen skulle han beskjære kirsebærtreet i hagen hjemme i Stavanger. Han falt fem-seks meter ned i asfalten.

— Jeg sto på gjerdet med den ene foten og den andre på en gren. Så husker jeg ikke mer før jeg ble vekket opp fra koma fem dager senere. Den første jeg så var min sønn Thord. Jeg skjønte ingenting.

Passes på hele tiden

Bergens Tidende møtte TV 2-journalisten og hans familie på Haukeland mandag. 57-åringen er ved godt mot, til tross for at han ikke kommer seg opp av sengen etter fallet.

Han har brukket nakken og er lam. Han har en sykepleier til stede i rommet døgnet rundt. Kun i den høyre hånden er det antydning til bevegelse. Den andre er slapp.

— Og jeg er venstrehendt, ler han for første gang under møtet.

- Jeg hørte mamma skrike

Vi står ved enden av sykesengen. Da får vi blikkontakt. Torgeir kan nemlig ikke bevege hodet, men TV-dokumentar skal han lage.

TV 2-journalisten har seks gutter. Tre av dem er på sykehuset mandag og leker i stuen der pappa trilles inn. Theo på ti år så på da Torgeir falt. Gutten styrtet til.

— Jeg hørte mamma skrike, løp og fant pappa på asfalten utenfor hagen vår. Han blødde mye fra hodet. Jeg rev av meg T-skjorten og knyttet den rundt hodet.

— Theo, du er en helt. Du er pappas helt, det er første gang jeg hører deg fortelle om dette, sier Torgeir fra sengen.

Han klarer ikke å se sønnen som står utenfor synsfeltet, og tårene triller.

Fine opplevelser

Jan Kåre Gaasemyr fotograferer. Kanskje blir dette vist på TV, kanskje ikke. Det er svært sterke scener, og tårene presser seg frem hos både den ene og den andre.

Men det er også mye latter og glede. Torgeir påpeker at han fortsatt lever et godt liv.

— Jeg har seks barn. De har tross alt taklet situasjonen fint. Jeg blir glad når de kommer på besøk. Vi ler mye og har fine opplevelser her. De minste har en helt annen tilnærming til min situasjon enn vi voksne. Guttene mine savner meg nok, men på en litt praktisk måte. Vi voksne problematiserer, sier Torgeir.

— Pappa er best i matte. Før han falt ned, kontrollerte han leksene mine. Nå kan han ikke det, og jeg må jobbe hardere, for mamma er ikke like god i matte, hun er best i engelsk og fransk, forteller han.

Folk bryr seg

Anette Frøyland ler, hånden hennes hviler på ektemannens bryst. Dette er en av de gode dagene. Hun merker at mannen tross alt er bedre nå enn bare for en uke siden.

— Nå kan han puste uten hjelp og spise mer variert mat etter at han er kommet seg etter et inngrep i halsen, sier hun.

— Men det hele har vært forferdelig, å se Torgeir falle, jeg visste med en gang at det ville få et grusomt utfall. Jeg bare sto der uten å kunne gjøre noe. Det var en sånn sakte film-opplevelse. Samtidig har det vært rørende å se alle som har stilt opp. Jeg kom hjem og fant en gryte med suppe og nybakt brød som naboene hadde laget. Folk bryr seg, fortsetter Anette Frøyland.

Feiret med fiskegryte

Da vi spør Torgeir om det hadde vært bedre å dø, svarer han at tanken har slått ham:

— Men min eldste sønn Thord sa til meg: «Pappa, det er ikke beina og armene vi er glade i, det er deg.» Det er et sitat som er verd å ta med seg for resten av livet, sier Torgeir.

Og så er det alle e-postene, da. Fra venner, kolleger i TV 2, fra folk han ikke kjenner. Alle blir lest opp for ham.

— Jeg har grått mye og er blitt rørt over all omtanken og støtten jeg har fått. Nå kan jeg puste uten respirator. Legene laget et hull i halsen og satte inn en trakeostomi. Siden hullet ennå ikke er grodd helt, hveser jeg når jeg puster. Trakeostomien ble fjernet forrige onsdag. Det var en stor seier, og vi feiret med fiskegryte fra Pascal. Den var nydelig. Jeg er glad jeg lever, og nå skal treningen begynne. Jeg skal opp av denne sengen og lære meg å sitte i rullestol. Det er mitt neste mål.

Sjelden mulighet

Samtalen går livlig i sykehusstuen. Barna leker, ekteparet ler. Det er en munter stemning, og fotografen fra TV 2 lar kamera gå. Jan Kåre Gaasemyr begynte i TV 2 18. mai 1992, samme dag som Torgeir Foss. Hva tenker han om det han nå er med på?

— Han har nok en plan, sier han og sikter til prosjektlederen i sengen.

— Jeg lå nå der på sykehuset i Stavanger, tenkte at dette burde filmes og ba kollegene mine i Stavanger skaffe et kamera. Jeg ønsker å dokumentere hvordan det er å være sengeliggende pasient på norske sykehus. Jeg tror ikke de som har planlagt og utformet dem, har vært sengeliggende selv. Kanskje er det flere som kan få seg et par aha-opplevelser av dette arbeidet. Det er jo sjelden en journalist blir lam og arbeider fra sykesengen. Vi har nok mer enn 20 timer film, sier Torgeir Foss.

- Kraftkar av en fyr

Ikke alt som filmes, kan vises. Veien blir til mens Torgeir Foss ligger der. De får se. Kollegene i TV 2 er mest opptatt av at han skal bli så frisk som mulig, men de ser at det han dokumenterer, har en journalistisk verdi.

— Dette er et spennende prosjekt, men det viktigste for oss er å få Torgeir tilbake i best mulig form. Han er en kraftkar av en fyr, og det som har skjedd, er grusomt. Målet vårt er å sende filmen på TV 2, men det er usikkert når den blir ferdig, sier Kjell Øvre Helland, redaktør i Dokument 2.

Torgeir Foss snakker om livet før og etter ulykken. Et liv er over, og et nytt er begynt. Når han ser tilbake på sitt gamle liv, skulle han ønske at han hadde arbeidet mindre og vært mer til stede for de nærmeste, spesielt barna Thord (32), Sindre (27), Bendik (14), Theo (10), Leander (7) og Vinjar (5).

–- Det hadde holdt å jobbe 120 prosent, men jeg drev det til 150, sier han.

Et hårete mål

Han ble utbrent og møtte veggen to ganger, men det kan ikke måle seg med sammenstøtet med asfalten i Hafrsfjord gate på Våland i Stavanger.

— Jeg er TV 2s oljemedarbeider. Mang en gang har jeg flirt av alt pratet om helse, miljø og sikkerhet fra folkene i Statoil. Alt snakket om å unngå fall-ulykker i Nordsjøen. Jeg har aldri vært redd for høyder, det var helt naturlig å klatre opp på gjerdet og beskjære kirsebærtreet i hagen. Og nå ligger jeg her, sier Torgeir Foss ettertenksomt.

— Men jeg skal tilbake. Jeg har et hårete mål langt der fremme om å kunne gå igjen. Barna mine fortjener det, min kone fortjener det.

På veggen på rom C 102 på Spinalenheten på Nevrologen på Haukeland henger bilder av barna, flere tegninger de har laget, blant annet en av huset, gjerdet og treet hjemme i Stavanger, pluss klare meldinger:

«Verdens beste pappa»

«Ai lov ju»

Og:

«Spis mer, tren hardere.»

PROFILER: Torgeir Foss har vært profilert både på TV 2 og i andre sammenhenger. Her diskuterer Foss (til h.) og Frank Aarebrot en undersøkelse som ble lagt frem under fagkonferansen Nordiske Mediedager i Bergen i 2007.
KNUT STRAND (arkiv)