• Vi risikerer at det forebyggende arbeidet blant barn og unge i Bergen ramler tilbake til steinalderen, mener pensjonert ordenssjef i Åsane-politiet, Terje Herland (60).

Han etterlyser vilje til å følge opp samarbeidsreformen Byrådet lanserte i 2000. I ni måneder har jobben som koordinator for Bergen kommune på heltid stått ubesatt.

— Vi må holde trykket oppe, derfor var tanken bak den såkalte SLT-modellen så god. Her hadde vi et samarbeid i Åsane frem til i fjor sommer. Men det har ikke fungert det siste året. Sentralt i Bergen kommune eksisterer det jo ikke lenger en koordinatorstilling, sier Herland.

Så bekymret er han at det ble hans siste hilsen da han takket for seg ved Bergen politikammer 16. juni i år.

Herland har bak seg 38 år i bergenspolitiet, de siste seks som sjef ved tidligere Ulset politistasjon i Åsane, og senere som leder for politiets forebyggende arbeid i bydelen.

Hans siste ord i uniform var et spark til byrådsledelsen.

— Jeg takket for meg, og ba politimesteren snakke med byrådslederen. SLT-arbeidet må opp og gå igjen.

SLT ER DEN KRYPTISKE forkortelsen for en av Kommune-Norges nyeste medisiner mot ungdomskriminalitet.

Nei, det står ikke for «Statens ... et eller annet...». Men for Samordning av L o kale, foreby g gende Tiltak .

Modellen er en kokebok for hvordan det offentlige og det frivillige Norge jevnlig skal møtes i kommuner og bydeler, og drøfte enkeltungdommer og ungdomsmiljøer som bekymrer. Fri strøm av informasjon skal hindre dobbeltarbeid, og stanse mest mulig kriminalitet pr. skattekrone.

— Vi ser at ildsjelene i systemet ofte forsvinner. Dette er en modell som skal sikre godt samarbeid selv om ildsjelene slukner, sier Inger Marie Fridhov i Det kriminalitetsforebyggende råd.

Justisminister Odd Einar Dørums mål er at arbeidet skal nå ut til alle norske kommuner. I løpet av 2003 vil det være innført i nærmere 100.

Det var i februar 2000 daværende politimester Rolf B. Wegner kontaktet Bergens daværende ordfører Anne-Grete Strøm-Erichsen. I april 2000 vedtok et enstemmig formannskap at det praktiske arbeidet skulle organiseres av en gruppe i hver av de åtte bydelene, og at «en koordinator skulle tilsettes i hel stilling knyttet til Byrådet».

To måneder senere holdt Strøm-Erichsen Byrådets tiltredelseserklæring i Bergen bystyre. Overskriften var «For fremtiden - For Bergen».

Hun sørget for å nevne SLT-satsingen to ganger.

HAN HAR KJENT ÅSANE på pulsen siden Eidsvåg politistasjon hadde ansvaret sør for travparken, og lensmannen i Åsane satt i Salhus. I løpet av 80-tallet utviklet det seg et ungdomsmiljø på Toppe, som skapte mye trøbbel og ble gående under navnet «Toppegjengen».

— Det døde ut mot slutten av 80-årene. Slike ting oppstår når det bygges mange leiligheter tett sammen, uten at fritidstilbudene følger med. Det har vi sett i andre bydeler også, sier Terje Herland.

Rolland/Flaktveit-området var neste ut. Gjenger gjorde skadeverk. Hærverk. Voldsmenn slo med knyttnever. Avisene svarte med trykksverte. Den senere drapsmannen Jarle Olsen ble vervet i Flaktveitgjengen.

— Jeg hadde irritert meg over yngre politikolleger som ikke tok fatt i problemene. Jeg søkte jobb som uteleder for politiet i Bergen på begynnelsen av 90-tallet, og dro til Åsane mange ganger. Det som skjedde med Flaktveitgjengen var jo at det kom ungdom fra hele Stor-Bergen, sier Herland.

Det tiltrakk seg rotløs ungdom. Det var i Åsane «det skjedde noe». Det kom til og med folk fra Askøy og Os.

— Mot slike problemer må vi ha et apparat. En beredskapsgruppe som hanker inn «olemann» tidligst mulig. Det var jo et slikt forum SLT-satsingen skulle skape, sier Herland.

Han mener at bydelen lærte av gjengdannelsene på Flaktveit og Toppe i 80- og 90-årene.

— Gjengene er historie. Toppe-drapet kan ikke settes i sammenheng med noe av dette. Åsane er jo nærmest blitt en søndagsskole i forhold til hva det var. Nå er miljøene bedre kartlagt. Skolene og barnevernet har gjort en strålende jobb.

— DETTE ARBEIDET FUNGERER ikke i Åsane i dag. Jeg ble SLT-kontakt for politiet den 3. januar. Jeg har ikke hørt noe, sier politibetjent Norvald Bergfjord ved Arna og Åsane politistasjon.

I Åsane bydel ble det i tråd med planene opprettet en SLT-arbeidsgruppe som skulle møtes jevnlig, med representanter fra skoler, politi, kultur, PPT-tjeneste, barnevern, utekontakt, helsestasjon og kirke.

Arbeidsgruppen hadde møter frem til sommeren 2002. Vikariatet til den lokale SLT-koordinatoren gikk ut, og en ny person ble tilsatt. I perioden etterpå har forumet ikke hatt ett ordinært møte, bare et kursseminar.

— Jeg synes det er veldig dumt. I verste fall arbeider vi alle tyngre, og i sin ytterste konsekvens kan det føre til økt kriminalitet, hevder politibetjent Bergfjord.

Både diakon Rita Kjøsnes i Åsane menighet, landets største menighet med over 200 konfirmanter årlig, og Ann Helen Bernes i utekontakten i Bergen kommune, bekrefter at de jevnlige samlingene er savnet.

— Det er et viktig forum. Det er ikke ofte at så mange ulike etater kan samles.

Å vedlikeholde kontakten er også viktig, sier Bernes.

BYDELSDIREKTØR MARIT Strøm i Åsane sier bydelen i fjor ansatte en SLT-koordinator i tilnærmet 100 prosent stilling.

— Stemmer det at SLT-arbeidsgruppen ikke har vært samlet til ordinært møte siden i fjor sommer?

— Det er mulig at det bare har vært én samling. Det betyr at det i stedet er arbeidet direkte mot de enkelte oppgavene som vi skulle gjennomføre.

Hun viser frem kulturkalenderen for Åsane, der bydelens mange kulturelle aktiviteter og frivillige organisasjoner er listet opp i et imponerende antall.

— Flere BT har snakket med etterlyser disse tverretatlige samlingene, som jo var en bærende idé i arbeidet?

— Det vesentligste er hvilke konkrete ting som er på gang. Dersom arbeidet var gått i stå, ville jeg beklaget det. Men vi kan alltids stramme opp strukturen, sier Strøm

Åsanes lokale SLT-koordinator Marit Laupsa er for tiden sykmeldt med foten i gips, og svarer på telefonen hjemme.

— Jeg ville helst hatt dette klarert med sjefene mine. Du får spørre direktøren, sier hun.

Hun bekrefter at noe har «stoppet opp», og sier at det er jobbet med planer og andre prosjekter.

I JULI 2003 HAR 100-prosentstillingen til den sentrale koordinatoren for SLT-satsingen i Bergen stått ubesatt i trekvart år. Oppgaven ble i fjor høst overlatt oppvekstsjefen i Arna, Atle Fasteland. Han er nå rektor ved Nygård skole.

Nygård er en av Norges største institusjoner for norskopplæring av innvandrere.

Fasteland sier løsningen «ikke er ideell». Han mener kommunen må ha en egen pådriver. En «SLT-coach».

— Jeg har ikke kunnet gjøre så mye, siden det ikke er en fulltidsjobb. I noen bydeler fungerer det bra, andre steder mindre bra, sier han diplomatisk.

I Rådhusets 13. etasje kan damen i skranken bekrefter at SLT-koordinatoren ikke sitter der lenger. Den øverste ansvarlige for SLT, byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen, er ikke i Rådhuset.

Men hun svarer på telefon fra Spania.

— SLT var i første omgang ment som et treårig prosjekt med penger lovet fra Justisdepartementet. Men Bergen har selv måttet ta regningen, sier byrådslederen.

— Men var ikke denne pådriverrollen - med en sentralt ansatt koordinator - en del av poenget?

— Det er jeg for så vidt enig i. Men ingen på et kontor kan gjøre jobben for de der ute i bydelene. De har ansvaret for at dette fungerer, sier hun.

Strøm-Erichsen sier at byrådet i budsjettet for 2003 har sagt at det skal vurderes en sentral stilling igjen, men at dette er skjøvet på fordi økonomien er dårlig.

— Men det er klart at rektor Atle Fasteland umulig kan makte dette. Vi må evaluere dette på nytt.

— Eks-politimann Terje Herland hevder arbeidet er gått i stå i Åsane bydel. Hva sier du til det?

— Det er i tilfelle foruroligende, sier byrådslederen.

Hun tror likevel de fleste bydelene jobber bra med SLT-modellen, et arbeid hun sier hun har veldig tro på.

«MED EN GANG»: - Bydelene bør ha en lokal beredskapsgruppe som kan trå til når «olemann» ramler utpå første gang, sier Terje Herland (60), fersk pensjonist med en hel politikarriere bak seg i Bergen og Åsane.<br/>Foto: KNUT EGIL WANG