— Vi var klar over at en del var utsatt for mye stråling, men trodde vi var trygge, sier avdelingssjef Jan Erik Nordrehaug ved hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus.

Men da en rekke av dem som har jobbet på avdelingen fikk kreft, bestemte sykehuset seg for å undersøke forholdet.

Sykepleiere rammet

Rapporten som ble offentliggjort i går, viser at 16 ansatte som fikk kreft mellom 1998 og 2005 er undersøkt. For åtte av dem er det ifølge rapporten sannsynlig at sykdommen skyldes røntgenstråling gjennom 1980- og 1990-tallet.

Alle de åtte er sykepleiere, og tre av dem har mistet livet som følge av sykdommen.

— Vi vet ikke hvorfor sykepleierne er hardere rammet, men det kan ha med arbeidsoppgavene å gjøre. Legene er bedre skjermet for strålingen, sier Nordrehaug.

Røntgenutstyret brukes blant annet ved undersøkelse og behandling av hjertelidelser. Utstyret stammer fra 80- og 90-tallet. Det er ikke lenger i bruk ved hjerteavdelingen, som har fått nye røntgenapparater de siste årene.

Undersøker ansatte

Nordrehaug anslår at mellom 50 og 100 personer har vært utsatt for strålingen. Han har foreløpig ikke oversikt over hvem disse er.

— Vi vil undersøke alle som har vært eksponert, sier han.

De ansatte som er blitt syke, vil også bli fulgt opp, blant annet med tanke på krav om yrkeserstatning.

Tilsvarende utstyr har vært brukt ved en lang rekke sykehus i Norge. Flere hundre personer kan altså være utsatt for den samme helserisikoen.

Nordrehaug mener dette ikke gjelder pasientene, da de er blitt eksponert for svært små mengder stråling.

7000 overvåkes i Norge

Statens strålevern overvåker 7000 personer som jevnlig blir utsatt for stråling. Ifølge avdelingsleder Gunnar Saxebøl er folk som arbeider med slike røntgenmaskiner blant dem som er mest utsatt.

— Den teknologiske utviklingen har gjort at terskelen for å gjennomføre avanserte undersøkelser er lavere, sier ved Saxebøl.

Det er en av årsakene til at antallet strålingsdoser økte med om lag 40 prosent i Norge i løpet av en femårsperiode.

— Det er viktig at arbeidet innrettes slik at antallet strålingsdoser blir så få som mulig, både for de ansatte og pasientene. Kompetansen om fagfeltet, både i Norge og i andre land, har ikke vært god nok, hevder Saxebøl.

Statens strålevern har de siste årene strammet inn regelverket ved bruk av røntgenutstyret. Ifølge Saxebøl er utstyret godkjent etter et internasjonalt regelverk. Målinger som er gjort av de ansatte, har ikke vist høyere stråleverdier enn det som er tillatt.

— Denne saken krever grundig oppfølging og nye undersøkelser før vi kan konkludere, sier han.

Passer på hverandre

Haukeland Universitetssykehus har så langt ikke varslet de andre sykehusene i Norge.

I Trondheim forteller Karin Steen, leder for klinikk for bildediagnostikk, at de vil sørge for å skaffe seg rapporten så snart som mulig.

— Vi har byttet ut røntgenutstyret de siste årene, men blir nødt til å se på denne saken. De ansatte skal ikke jobbe i et farlig miljø, sier hun.

Informasjonsrådgiver Alf Bøhler ved Ullevål universitetssykehus sier de vil lese rapporten før de bestemmer seg for hva de skal gjøre.

I Bergen var sykepleier Eva Nes som vanlig på jobb ved røntgenmaskinene i går.

— Det er litt skremmende. Vi har alltid visst at stråling kan være farlig, men en vet ikke hvem som reagerer på det og ikke, sier hun.

Nes forteller at de ansatte de siste årene har fått bedre verneutstyr og er blitt langt mer bevisst på hvordan de jobber med maskinene.

— Vi føler oss trygge, men liker ikke denne situasjonen. Nå er vi veldig på vakt og passer på hverandre, sier hun.

Brekke, Eirik
Brekke, Eirik