– Jeg er fornøyd med resultatet, sier Arild Nydegger Øvre-Eide.

– Men jeg er glad jeg ikke visste at det skulle bli så dyrt, og ta så lang tid.

Mens mange klager på samarbeidet med de antikvariske myndighetene, har Øvre-Eide bare positivt å si om rollen fylkeskonservatoren spilte i restaureringsprosjektet.

Øvre Eide er ett av fem gårdsbruk rundt Jordalsvannet som er i drift. Totalt ligger ni bruk rundt vannet. Her har bonden hester, sauer og høns, men ingen traktor. Det fulgte med bo— og driveplikt da han overtok.

Han har nettopp sendt 18 sauer til slakteriet, og får de samme dyrene tilbake som slakt. Kjøttet går inn i driften av gården. Arild er opptatt av kortreist mat, og at vi skal utnytte våre egne naturressurser.

Han lever delvis av gården. Her har han selskapslokaler, han har åpen gård for barnehager, og han jobber i fengselsvesenet. Arild er også leder i Bergen bondelag.

Arilds slekt overtok gården i 1870-årene, men våningshuset er mye eldre. Det var i svært dårlig stand, og Arild ville bygge nytt, men fikk ikke tillatelse til det. Det er byggestopp i området siden gården er en del av nedslagsfeltet for drikkevannet. Derfor måtte han reparere det gamle, og bruke det til bolig.

Gammeldags og dårlig

Men det var mye å gjøre.

– Jeg hadde nærmest limt det sammen med maling, ler han, og viser oss bilder fra de ni restaureringsårene.

– Til å begynne med så jeg ikke så store muligheter, mest store utgifter.

Han tok kontakt med fylkeskonservatoren, den gangen var det Per Jahn Lavik. Samarbeidet ble svært konstruktivt.

– Vi hadde en kreativ og fremtidsrettet dialog. Vi skulle skape grunnlag for at huset kunne gi inntekter, samtidig som vi skulle ta vare på det gamle. Derfor ble det mange kompromisser.

«Vi får begynne i det små», var rådet Lavik kom med. Derfor tok de for seg del for del, rom for rom, i stedet for å gape over alt med en gang. Det tok tid, men han kunne fordele utgiftene utover.

– Det var veldig greit, og en modningsprosess for meg. Hadde det gått for fort, kunne vi også valgt feile løsninger, sier Øvre-Eide.

Det er gjort mye på det gamle huset, taket er nytt og senket med en meter, det gjør huset mer harmonisk. Det er satt inn nye vinduer og ny kledning, det er laget ny ark mot vest. Inne er det moderne baderom.

– Arken var et kompromiss slik at vi kunne bruke andre etasje til bolig. I og med at taket ble senket mistet vi litt boareal der, med det tok vi igjen med denne arken.

Måtte ha inntekter på huset

Første etasje er bedriften hans, her er selskapslokalene.

Det er et omfattende arbeid som er gjort, men det er gjennomført vakkert. Resultatet er et moderne, men likevel eldgammelt hus som har beholdt sjelen sin.

– Hvordan har samarbeidet med de antikvariske myndighetene vært?

– Veldig bra. For meg og bygningsfolkene var det viktig at vi hadde en aktiv og offentlig medspiller vi kunne diskutere alt med, uten å være redd for at dette kunne ha uheldige konsekvenser, sier Øvre-Eide.

– Vi hadde hele tiden en åpen diskusjon, og det førte til at huset fikk et innhold som kunne gi inntekter. Men det er sånn det også skal være. Vi skal arbeide på lag som medspillere.

Ute har han bygget opp den opprinnelige gavlmuren mot sør, slike som er så karakteristisk for Nordhordland. Den gamle ble revet etter krigen, derfor måtte han finne nye. Det er blitt riktig flott, muren er vedlikeholdsfri, og den luner mot vinden. Takene er dekket av skifer, slik de var en gang i tiden.

1500-tallet

Markene skråner nedover mot vannet, og han har ryddet den gamle hagen som beskyttet med høye steinmurer. Etter hvert skal han plante bærbusker og frukttrær.

Her har det bodd folk lenge, kanskje i flere tusen år. Grunnen er morenejorden som drenerer godt. Dette var ønskejord før folk begynte å grøfte.

NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning, gjorde dendrologiske målinger av tømmerveggene i våningshuset. Det vil si at de borer ut en tynn sylinderprøve av tømmerstokken og analyserer årringene. Når de sammenligner disse med andre stokker som er sikkert datert, kan de lese når tømmeret ble hogget.

Resultatet tyder på at dette huset er bygget om eller reparert flere ganger. En av de nederste stokkene i stuen er fra 1500-tallet, lenger oppe er tømmeret fra forskjellige perioder på 1600-tallet

Martin Eilertsen
Martin Eilertsen
Martin Eilertsen
Martin Eilertsen
Martin Eilertsen
Martin Eilertsen
Martin Eilertsen