• Vi er veldig fortvilet. Siri Knag (16) tar en liten pause. Leter etter ordene. Halve livet sitt har hun tilhørt ridemiljøet på Roligheten. Når er det snart slutt.

Fredag ble det klart at det ikke var muligheter til å drive videre. Mandag kveld var foreldre og jenter samlet til informasjonsmøte i den tomme ridehallen. Stemningen var dyster.

Rundt veggene sto små grupper i lavmælt samtale. Tafatte tenåringsjenter gikk to og tre sammen, en og annen tåre ble tørket. En stor flokk unge jenter mister sin hobby. En venneskare oppløses.

Vil aldri bli det samme

Siri Knag begynte å ri på Roligheten for 7-8 år siden. Og hun har fortsatt. De siste par årene har hun også hatt ansvar som stalljente. Fire-fem økter i uken minst, men pass og stell og ridning. Og det sosiale. Vennskapet mellom alle jentene som har brukt fritiden sin her.

— Det er ikke bare det av vi er glade i hestene, og kjempetriste når vi tenker på hva som skal skje med dem. Det er et flott fellesskap mellom oss jentene her også. Vi står ikke bare inne med hver vår hest, jeg har fått mange fine venner her. Miljøet blir også borte. Selv om mange av oss antakelig finner andre steder å drive med ridning, vil vi aldri finne det samme som vi har hatt her på Roligheten.

-Hva gjør dere nå?

— Først får vi ta tiden til hjelp og se hva som skjer. Jeg vet ikke. Det finnes jo noen andre muligheter, men jeg vet rett og slett ikke. Det spørs om det blir mer hester for meg. Trist er det i hvert fall.

Unik rideklubb

Ragnhild Skagseth har stått i spissen for foreldregruppen som har prøvd å finne løsninger til og fortsatt drift av Roligheten. Men det har ikke vært mulig i den formen senteret har nå.

— Stemningen er både frustrert og trist. Aller tristest er nok jentene. Nå er det opp til foreldrene å klare å finne en eller annen måte å drive en rideklubb på. Men Roligheten blir det ikke. Denne klubben har vært unik og totalt usnobbete. Det har vært det aller fineste med den, synes jeg, sier Skagseth.

Trykket stemning

I går kveld var stalljentene som vanlig av sted for å hente senter-hester som går på beite i Sanddalen i Fana. Stemningen var trykket. De teller ned nå, dagene og ukene frem mot øyeblikket da nettopp deres hest forsvinner. Alvorlig og innbitt går de ned til innhegningen og henter hver sin firbeinte kamerat. Kjæler litt med hestene, får på bissel og slenger seg oppå. Ingen saler her i dag.

Det holdt i tretti år, Roligheten ridesenter. Tretti år med den frydefulle kontakten mellom lite menneske og stor hest. Tretti år med stolthet over å lære seg å samarbeide med flere hundre kilo muskelkraft og godlynt vilje. Tretti år med vennskap, glede og trygghet.

Snart går den siste karavanen gjennom skogene i Sædalen. Kravet til tomteland og byutvikling har sagt sitt. Gravemaskinene overtar der jenter og hester koste seg i årevis.

STILLE KARAVANE: En stille karavane gjennom skogene i Sædalen. Tiden er ute for Roligheten ridesenter. Snart skilles jentene med hestene sine. Stalljenten Siri Knag fremst i hestekaravanen. <p/>FOTO: HELGE SKODVIN