Flesland 25. november 2010: En presset olje— og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) er på vei hjem til Oslo. Han har deltatt på et møte om strømsikkerheten, master og kraftlinjer. Han er slett ikke fornøyd. Årsaken er Monica Mæland.

Til pressen har hun gitt en helt annen versjon enn statsrådens om hva som kom frem på møtet. Tilfeldigvis skal Mæland til Oslo med samme fly som Riis-Johansen. Monica Mæland går bort til statsråden og hans følge som står og venter utenfor gate 27 i avgangshallen. I diskusjonen som følger skal Riis-Johansen beskylde Mæland for å fare med usannheter. Byrådslederen flyr i taket. Det blir en heftig krangel i avgangshallen.

- Jeg lager ikke overskrifter

  • Det er riktig at vi var uenige. Men jeg fikk bekreftet fra andre som deltok på møtet at de hørte det samme som meg. Men dette er historie, er det Mæland vil si om den episoden.

Byrådslederen har satt frem snitter på kontoret i rådhusets nest øverste etasje. Hun får liten tid til å spise dem. BT har bedt henne utdype hva som er bakgrunnen for det tidvis konfliktfulle forholdet til regjeringen.

For det er ikke første gang regjeringstoppene og byrådet i Bergen har fullstendig forskjellig virkelighetsoppfatning.

Kranglene er blitt en gjenganger helt siden Monica Mæland vinteren 2008 uttalte følgende til BA: - Vi er i krig med regjeringen.

— Jeg lager ikke overskriftene i avisene. Men det er nok slik at det toppet seg etter valget i 2007. Vi måtte rope ut, sier Mæland.

Hun mener at Bergen hadde grunn til å kritisere regjeringens prioritering av Vestlandet. Det fantes knapt bergensere i regjeringsapparatet. Helse vest var rammet av skjevfordeling. De statlige byggene i Bergen sto på vent; Gulating lagmannsrett, høyskolen, odontologibygget.

— Problemet var at det ble bygget andre steder i Norge, bare ikke Bergen, sier Mæland.

- Fikk lettere jobb

Hun understreker at politikerne i Bergen hadde felles interesser.

  • Mens de rød-grønne jobbet internt i sine partier, kunne vi gå ut offentlig med våre meninger, sier Mæland.

Hun mener at deres klare kritikk også gjorde at de lokale rød-grønne politikerne fikk en lettere jobb med å overbevise sine partifeller i Oslo om at noe måtte gjøres.

— Audun Lysbakken hadde nok blitt statsråd uansett, men jeg er også overbevist om at debatten om Oslomakten den gang hadde betydning for Bergens innflytelse i regjeringen, mener hun.

Men stridsøksen mellom byrådet og regjeringen ble ikke begravet etter det såkalte vestlandsopprøret. Køprising, Hardangermaster, giftlokk, kommuneøkonomi og statlige bidrag til kollektivutbygging og veier. Konfliktene har stått i kø.

Velger slagene

Mæland mener at de politiske uenighetene med regjeringen blir mest synlig i storbyene som Bergen og Oslo.

  • Vi er store og viktige, og er borgerlig styrt. Da må vi tåle at det blir politisk kamp med en rød-grønn regjering.

Hun mener at det ikke ville stilt seg annerledes om rollene var byttet, at Høyre var i regjering og de rød-grønne styrte storbyene.

Selv mener Mæland at det er viktig å finne en balansegang, og velge slagene de skal kjempe.

  • Vi skal ikke klage i tide og utide. Da fremstår vi som sutrete, sier Mæland.

— Angrer du på noen av uttalelsene?

  • Av og til har en kanskje tatt for mye Møllers tran, men jeg føler at jeg har dempet meg, sier Mæland.

Hun mener likevel at de faktisk klarer å samsnakke med regjeringen. Hun nevner blant annet prosjektet for å bedre levekårene i Årstad, noe som er kommet til med regjeringens hjelp.

Mæland skryter også av flere regjeringsmedlemmer.

  • Erik Solheim opptrer alltid ryddig. Nylig hadde jeg et møte med kulturminister Anniken Huitfeldt. Vi hadde gode diskusjoner, selv om vi ikke er enige om alt, sier Mæland.

Hva er det med Sp?

Noe mer trøblete har dialogen med Senterpartiet vært. Avisarkivene viser at det den siste tiden er tre statsråder som oftest står i motsatt hjørne når byrådet i Bergen går i ringen. Liv Signe Navarsete, Terje Riis-Johansen og Magnhild Meltveit Kleppa. De er alle Sp-statsråder.

— Jeg synes ikke dette er så rart. Sp har hatt kommunalministerne under Stoltenberg. Det er heller ingen hemmelighet at vi og Senterpartiet har helt forskjellig syn på byenes utfordringer og vilkår, sier Mæland.

Hun peker også på at Sp har samferdselsministerne under Stoltenberg, et område som er et oppkomme av gode politiske uenigheter.

  • Bergen ble fratatt ansvaret for kollektivtrafikken i Bergen uten at ordningen en gang var evaluert. Det mener jeg var arrogant, sier Mæland.

Så er det luftforurensningen, bilrestriksjoner og statlige bidrag til vei og baneplanene i Bergensprogrammet.

  • Vi vil ha kontroll over egen avgiftspolitikk, og vi mener staten må bidra mer. Ingen har finansiert så mye av egen infrastruktur som Bergen, sier Mæland.

Går ikke med på tvang

  • Regjeringen er klar på at køprising ville gitt Bergen mer midler til kollektivtrafikken. Dersom du hadde vært mer pragmatisk og gjort som regjeringen ønsket, ville ikke Bergen da nytt godt av disse pengene?
  • Det er ikke riktig at vi skal tvinges til å innføre tiltak vi er prinsipielt imot for å få penger av regjeringen. Vi har kommunalt selvstyre i Norge, og vi har valg i år. Dersom bergenserne er uenig med meg og vil ha køprising og eiendomsskatt, så kan de stemme på de partiene som ønsker det. Dette handler også om respekt for lokaldemokratiet, mener Mæland.

Selv om uenighetene har vært mange og uttalelsene til dels skarpe, synes ikke Mæland at forholdet til regjeringen er et problem.

  • Men kan ikke disse stadige konfliktene skade Bergens interesser?
  • Nei, snarere tvert imot. Like utenfor rådhuset ser jeg kranene ved Gulatingbygget. På veien hjem ser jeg odontologibygget som reises. Det er synlige bevis på at det hjelper å kjempe for Bergens interesser.

Hva mener du om Monica Mælands utfall? Si din mening her.