TETT PÅ SOMMEREN

Navn: Mona Størseth

Alder: 30 år

Sivil status: Kjæreste med Gunnar

Aktuell: Daglig leder for musikkorganisasjonen AKKS Bergen, som feirer ti års jubileum i år og nå har tatt sommerferie etter den femte Eggstock-festivalen de har arrangert.

— Motivasjonen ligger i å jobbe med noe som gir livsglede, forteller Mona, som på under ti år har gått fra å være frivillig til å bli daglig leder for den største avdelingen i AKKS. Fra kontoret på USF Verftet styrer hun over øvingslokaler, instrument- og samspillsskurs og den årlige Eggstockfestivalen. Blant annet. Jobben liker hun så godt at det er liten forskjell på arbeid og fritid.

— Det er veldig mye å gjøre og mange tråder som skal knyttes sammen. Alt utenom vanlig arbeidstid er jo frivillig. Jeg blir sånn godsliten, smiler og synker sammen som en potet. På en samspillskonsert for noen uker slo det meg plutselig at dette er jobben min. Jeg er rett og slett superprivilegert, sier Mona.

Ikke den fødte operasanger

Den sterke musikkinteressen begynte første gang hun hørte Led Zeppelin på vinyl.

— Plutselig fikk jeg et mye mer bevisst forhold til musikk. Og etter hvert som jeg begynte å snakke med folk om Zeppelin og andre band, så havnet jeg sammen med folk med like sterk musikkinteresse som meg.

I Bergen havnet trønderjenten ved en tilfeldighet.

— Jeg var en av dem som begynte rett på studier etter videregående, men det gikk ikke så veldig bra. Så jeg tenkte at det ville komme seg hvis jeg flyttet til et nytt sted, og valgte Bergen på måfå. Der funket det akkurat like dårlig, ler Mona høyt. I stedet for bøker og pugging, brukte hun tiden sin på å gå på konserter og fikk snart en tilknytning til musikkmiljøet på Garage. Ikke spilte hun noe instrument heller, og kikket på brosjyren fra AKKS i et halvt år før hun våget å melde seg på et vokalkurs.

— Da skjønte jeg at man ikke trenger å være den fødte operasanger for å kunne synge, forteller hun. Mona trivdes så godt at hun begynte å jobbe frivillig for AKKS Bergen. Gratisinnsatsen ballet på seg, og etter hvert var hun for heltidsfrivillig å regne. Så ble hun gjort til daglig leder for organisasjonen, først i en 50 prosents stilling, som så ble utvidet til fulltid.

— Det handler om å finne sin nisje, satse på den og tro på at den er levedyktig. Og jeg får så mye tilbake. Det er veldig godt å få bidra til et kreativt musikkmiljø, og du treffer folk med en utrolig spilleglede!

Aldri for sent

Selv om hun ikke har noen formelle forutsetning for å drive en organisasjon, har Mona full kontroll.

— Jeg har aldri vært redd for å spørre. Da jeg begynte som frivillig ble jeg bedt om å sette opp et budsjett. Jeg visste knapt nok hvordan et budsjett så ut, så jeg måtte bare be om hjelp. Samtidig tror jeg det er viktig å være ydmyk i forhold til oppgavene dine, sier hun.

For to år siden begynte hun selv på instrumentkurs, og har allerede spilt flere konserter som gitarist og vokalist i bandet Love Bugs. Og stortrives.

— Det er aldri for sent hvis du har lyst, smiler Mona, som har fylt 30 år.

— Jeg har hele tiden skullet backe andre, men aldri gjort noe selv. Men nå vet jeg hvordan det er å være nervøs før en samspillskonsert. Når du går inn med alle kluter for å lære noe du ikke kan, og så klarer det, gir det en helt egen stolthetsfølelse, sier musikkelskeren.