Robert Juvik har vært konstant kvalm i 13 år. Han er 85 prosent uføretrygdet og spiser medisiner for et par hundre tusen kroner i året.

— Elendig samfunnsøkonomi når en operasjon kunne fått meg på beina, synes den kronisk syke operasangeren.

« En natt jeg lå og drømte en drøm så skjønn og god »

Etter over to uker med oppkast klarer Robert Juvik knapt å reise seg fra sykesengen. I lånt rullestol fra Haraldsplass diakonale sykehus ankommer han Skjold kirke. Å synge i begravelser er operasangerens jobb nå. Han kunne vært fullt uføretrygdet. Men han elsker å synge, derfor har han 85 prosent uføretrygd slik at han kan jobbe noen timer i uken. Og derfor ber han om permisjon fra sykehuset for å synge i begravelsen til en bekjent.

Jeg ville kaste meg ut fra leiligheten i sjette etasje

Sittende i rullestol fremfører tenoren «Den hellige stad». Etter seremonien i kirken kommer en eldre mann bort til Juvik og ber ham, med tårer i øynene, om å synge i hans bisettelse når den tid kommer.

— Det gir meg sånn glede å synge for andre. Selv om det er trist i begravelser, føler jeg at jeg gir noe til dem som sørger.

Fest og moro

Begravelsesagenten bekrefter at det gjør Juvik. Han er en svært populær begravelsessanger, og «Den Hellige stad» er et av glansnumrene.

Før var det «Barberen i Sevilla«». Det var opera for alle pengene. Underholdning, fest og moro.

« Men snart min drøm forandret ble all glede føltes død »

— Jeg ville kaste meg ut fra leiligheten i sjette etasje.

PERM FOR Å SYNGE: Robert Juvik fikk permisjon fra Haraldsplass diakonale sykehus for å synge i en begravelse i Skjold kirke. - Å synge i begravelser gir meg mye og jeg tror det betyr noe for dem jeg synger for. Jeg er redd for å miste denne muligheten om jeg ikke blir bedre, sier Juvik, som mener en såkalt ventrikkel pacemaker på magesekken vil gi ham mulighet til å ta flere sangoppdrag.

Juvik snakker om tankene som for gjennom hodet da han for noen uker siden ble alvorlig syk – nok en gang. Han har vært konstant kvalm i 13 år. Med uregelmessige mellomrom får han anfall der han kaster opp i ett sett og blir så dårlig at han ikke kommer opp av sengen. Så syk at han ikke ønsker å leve mer. Men han vil jo egentlig det. Den bergenske sangeren takker sitt gode humør og ansatte på Haraldsplass diakonale sykehus for at han fortsatt klarer å holde motet oppe etter mange år med invalidiserende kvalme og oppkast.

Sykdommen

Robert Juvik tok selv kontakt med BT fordi han mener vi bør fokusere mer på hvordan pasienter med magesykdommen gastroparese sliter, og hvor vanskelig det er å få operasjon. Vi fulgte ham mens han ennå var innlagt på Haraldsplass. Nå er han hjemme igjen med gåstol og hjelp fra hjemmesykepleien.

Det første kvalme— og oppkastanfallet fikk han på operaoppdrag i Tyskland høsten 2000. Siden 2008 har han vært så mye syk at han ikke tør å ta på seg større oppdrag.

Flere spesialister har konkludert med at han har gastroparese, en sykdom som fører til at magesekken ikke tømmer seg slik den skal, og som særlig rammer folk med diabetes. I vinter skrev BT om Hallvard Rykkjes kamp for å få operert inn en såkalt ventrikkel pacemaker i magen. Han fikk til slutt operert inn en midlertidig pacemaker, som et prøveprosjekt (se notis).

Robert Juvik var innlagt i tre uker før han kom seg på beina igjen etter sitt siste anfall. Ettersom han alltid er kvalm, går han konstant på kvalme- og smertestillende tabletter, til sammen koster medisinen nærmere 200.000 kroner i året. En utgift han får dekket av det offentlige.

— Jeg er 46 år og har betalt skatt hele arbeidslivet. Nå nektes jeg en operasjon til cirka 100.000 kroner. Det koster jo syv ganger mer å ha meg gående uføretrygdet på dyre medisiner. For ikke å snakke om hva det koster å ha meg på sykehus, sier han mens han skyver medisinstativet foran rullestolen på Haraldsplass.

- Blir alltid kvalm

Den medisinske ekspertisen er imidlertid ikke sikker på at operasjon er det rette for Juvik. Selv mener han at han bør få sjansen til å prøve dette etter så mange år med plager.

— Når jeg synger, tror folk jeg er i fin form. Men jeg er alltid kvalm, og det hender rett som det er at jeg kaster opp etter at jeg har sunget. Og så må jeg ligge resten av dagen. Alle medisinene har også ført til at hukommelsen svekkes. Jeg har store problemer med å lære meg nye sangtekster.

Jeg har slanket meg 50 kilo de siste fem årene, lever på suppe og tilbringer 80 prosent av tiden i sengen. Det er ikke et liv!

Juviks fastlege siden 80-tallet betegner ham som en «tung kroniker».

— Robert lider av en kombinasjon av diabetes 1 og 2. Det gir mange ulike plager, som høyt blodtrykk, hjerteproblemer og kroniske smerter i tillegg til mageproblemene. Robert er ikke den som klager. Han har vitalitet, livsglede og ressurser. Men han har bitt i seg mye opp gjennom årene, sier Axel Heienberg.

MISTER KRAFT: Etter to uker i sykesengen, hadde Juvik mistet kraften i beina, og måtte bruke rullestol til oppdraget i Skjold kirke.

« På ny min drøm forandret ble, en verden ny steg frem »

Heienberg bekrefter at Juviks tilstand er blitt utredet en rekke ganger, og at det flere steder konkluderes med at han har gastroparese.

— I 2011 ble han vurdert som kandidat til ventrikkel pacemaker. Han er blitt forespeilet behandling som virker, da er det klart han blir frustrert når dette løftet fjernes.

- Slanket meg 50 kilo

Heienberg tipper at en vellykket pacemakeroperasjon kanskje ville gitt Juvik mulighet til å jobbe rundt 50 prosent. Slutter oppkastbygene, får han bedre grunnlag for å klare sangoppdrag han tegner seg for.

I 2008 var Robert Juvik så dårlig at han ikke maktet å åpne posten. Det gikk ut over karrieren, førte til samlivsbrudd og vennefall.

— Jeg skjønner for så vidt at folk gir opp å invitere meg på middag. De siste årene har jeg levd på energidrikk og supper. Jeg vet aldri når jeg er frisk nok til å være sosial, og har ikke reist på ferie siden 2008. Men jeg har beholdt smilet. Det er nesten det eneste jeg har igjen, sier han.

Juvik tror gastroparese kommer til å øke i omfang og bli en helsemessig utfordring fremover. Derfor mener han det er viktig å bedre behandlingstilbudet. Han skryter gjentatte ganger av de ansatte på Haraldsplass. Men Haukeland Universitetssykehus er han ikke fullt så fornøyd med. Etter en utredning sist uke fikk han beskjed om å slanke seg og kontrollere blodsukkeret bedre, i stedet for å håpe på operasjon.

— Jeg har slanket meg 50 kilo de siste fem årene, lever på suppe og tilbringer 80 prosent av tiden i sengen. Det er ikke et liv! Jeg føler jeg ikke blir tatt på alvor på Haukeland. Jeg unner ikke min verste fiende å gå gjennom det jeg opplever.

FU3D5178.jpg
ØRJAN DEISZ