I løpet av 11 dager i fjor vinter opplevde Norge tre storbranner, i Lærdal, Flatanger og på Frøya.

På oppdrag fra Justisdepartementet har konsulentselskapet PwC evaluert hvordan brannmannskap, politi og andre involverte håndterte brannene.

Deres konklusjon er at innsatsen fra brannmannskaper og frivillige var god — og ofte på grensen til det forsvarlige for deres egen del.

Systemene som sviktet

PwC sammenligner innsatsen under brannene med 22. juli - og finner at brannene gir et delvis motsatt inntrykk.

«I 22. juli-kommisjonens evaluering av terrorangrepet var det grunnleggende som skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig, hovedsakelig knyttet til 'holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt'», skriver PwC.

Les også:

I de tre brannene, derimot, «var det i større grad systemet som skapte utfordringene».

Grunnen er at det i de tre brannene kjapt ble tilført store ressurser — som brannmannskaper fra andre steder, fra Sivilforsvaret, Røde Kors, Folkehjelpen og flere andre organisasjoner.

Men alle de ekstra mannskapene førte til problemer i systemene som skulle motta dem, fordi det ikke var «grunnlag for en robust innsatsorganisasjon parat til å motta ressursene», ifølge konsulentselskapet.

Tidligere har også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap evaluert de tre storbrannene. Også der var en hovedkonklusjon at små brannvesen ikke er dimensjonert for ekstrembranner.

Ikke raskere slukking

PwC-rapporten sier derimot ikke at noen av brannene kunne ha blitt slukket raskere, eller med mindre skader.

Les også:

Og felles for de tre brannene:

«Den enkelte gjorde en betydelig innsats for å redde liv og verne verdier. Innsatsen og risikoviljen overstiger hva samfunnet kan forvente av både profesjonelle og frivillige mannskaper.»

— Ikke tilfredsstillende

Klokken 22.54, 18. januar i år fikk 110-sentralen i Sogn og Fjordane inn den første meldingen om husbrann. Kraftig vind gjorde at brannen kjapt spredte seg i den verneverdige trehusbebyggelsen på Lærdalsøyri.

Rapporten sier at Lærdal kommune og brannvesenet ikke hadde et apparat som var dimensjonert for å lede innsatsen mot en så stor brann. Likevel fungerte kriseledelsen i Lærdal kommune godt etter forholdene, mener PwC.

Mens politi og brannvesen vanligvis skal ha felles kommandoplass, skjedde det motsatt i Lærdal.

Ifølge brannvesenet var det avgjørende å selv ha brannsjefene nær brannen for å kunne dirigere bekjempelsen. Sambandet fungerte nemlig ikke.

En slik felles kommandoplass med politiets innsatsleder som sjef, skal ta imot og koordinere bistand fra eksterne.

«Dette ble ikke gjort tilfredsstillende i Lærdal. Flere eksterne aktører opplevde dette som utfordrende», skriver PwC-konsulentene.

Både politi og brannvesen sier til granskerne i PwC at de opplevde at deres to kommandoplasser fungerte i seg selv.

Brøt loven

Ordfører Jan Geir Solheim i Lærdal har bare rukket å skumme rapporten, og erkjenner at en del sviktet i Lærdal i forkant av brannen.

— Vi hadde ikke alt på stell med planverk og sånt, sier Solheim.

Han snakker om de uheldige sammentreffene: En husbrann, i sterk vind, sent en lørdagskveld, med strømbrudd, og dermed uten kommunikasjonsmidler. Til sammen var hendelsen så stor at de ikke var forberedt.

Samtidig er han glad for rosen til brannmannskapene og de frivillige.

— Men dette gjør meg ikke mindre stolt over innsatsen som ble lagt ned. Jeg er glad for at en nasjonal rapport klarer å få med seg det, sier Solheim.