• Trykk på ulike tidspunkt i dette kartet for å se forskjellene. Fredager, lørdager og søndager er det omtrent 20 prosent flere ulykker med alvorlig personskade enn ellers i uken, og omtrent 25 prosent flere dødsulykker enn de andre dagene.

Det viser bt.nos gjennomgang av alle alvorlige trafikkulykker på 2000-tallet.

Lørdag er den verste ulykkesdagen, med i snitt godt over tre ulykker daglig denne perioden. Færrest ulykker skjer på tirsdager, deretter stiger antallet jevnt frem mot helgen.

Flest om sommeren

En lignende kurve dukker opp for hele året. Februar måneden med færrest ulykker, deretter stiger tallene jevnt til juni og juli, som har nesten dobbelt så mange. Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at dette ikke bare skyldes den økte trafikken.

  • For det første er kurven forskjøvet én måned — januar er måneden med minst trafikk, mens mai har mest.
  • For det andre er kurven brattere - trafikkmengden øker med 24 prosent fra vinter til sommer, ulykkene øker med 84 prosent.
  • En viktig forklaringsfaktor her, er at det kommer veldig mange «nye» trafikanter om sommeren, sier forskningsleder Torkel Bjørnskau ved TØI.

Det blir flere fotgjengere, syklister og motorsyklister når vinteren slipper taket.

— MC er et godt eksempel, de har mye høyere risiko og er stort sett bare ute i sommerhalvåret, fortsetter han.

Les også: Feil på bilen i én av fire dødsulykker

Selv om sommermånedene har flest ulykker totalt sett, er det farligst å kjøre om vinteren. Justert for antall kjørte kilometer, er ulykkesrisikoen for bilførere størst i oktober, november og januar - og minst i april og mai, ifølge TØI.

— Den viktigste faktoren til at ulykkene øker om sommeren, er et større innslag av nevnte trafikantgrupper. Når vi ser på risikoen for den enkelte bilist, er den større i vintermåneder. Glatt føre og mørke er viktige risikofaktorer som rammer bilførerne, sier Bjørnskau.

Størst risiko om natten

Antall ulykker ved ulike tidspunkt gjennom uken følger en lignende kurve, men med to vesentlige unntak: Natt til lørdag og natt til søndag er det en eksplosiv vekst i ulykkestallene, til tross for at trafikkmengden er på sitt aller laveste.

Totalt har nesten 70 prosent av ulykkene i tidsrommet 00-06 skjedd i helgene.

— Det er et mye større innslag av ungdom som kjører på disse tidspunktene, det er antagelig den viktigste grunnen. Det er mye utforkjøringer - de klassiske ungdomsulykkene. Men samtidig er risikoen også for andre grupper høyere om natten i helgene. Det kan skyldes mer promillekjøring, men dette har vi dessverre ikke gode data på i Norge, sier Bjørnskau.

Natt til lørdag er risikoen for å havne i en ulykke over tredoblet i forhold til ellers i uken, natt til søndag mer enn seksdoblet.

— Ungdom har generelt mye høyere risiko i trafikken, og når det blir flere av dem på veiene, gir det store utslag på den totale risikoen, sier Bjørnskau.

Ettermiddagsrushet verst

Målt i antall ulykker, er det ettermiddagsrushet som topper listen. Alle ukedagene har ulykkestoppen mellom klokken 14 og 18. Fredagen ligger merkbart høyere enn resten av uken.

Morgenrushet gir derimot ingen tilsvarende «topp» i ulykkesdøgnet.

— Det er forskjell på morgen og ettermiddag. Det er ulike teorier om det. Noen mener at man er sliten og mindre opplagt etter å ha jobbet hele dagen, og at det derfor skjer flere ulykker. Eller at man er sulten og vil hjem til middag - man har ikke spist siden lunsj og blir kanskje litt aggressiv. Det kan spille en rolle. Men dette er spekulasjoner, understreker Bjørnskau.

PS! Statistisk sett er man tryggest bak rattet en vårlig søndag formiddag, mens risikoen er størst en vinternatt til søndag. Selv når det er aller farligst, vil man i snitt kjøre ca. 450.000 km før det skjer en ulykke med personskade.